Menneskerettighetsdialogen med Kina må gjenopptas

Norske myndigheters taushet kan gi inntrykk av at det er uakseptabelt å snakke om menneskerettigheter i Kina. Dette stemmer ikke. Menneskerettigheter er riktig nok sensitivt, men ikke tabu.

PÅ BESØK: Hausten 2016 var ein kinesisk delegasjon i møte om menneskerettar med  mellom andre Cecilie Figenschou Bakke (t.v) ved Norsk senter for menneskerettar. No ber ho og direktør Inga Bostad norske styresmakter om å ta opp igjen menneskerettsdialogen med Kina. (Arkivfoto)

Foto: Tone Magni Vestheim /UiO

Internt i Kina er kunnskapen om rettigheter større enn noen gang, både innenfor statsapparatet, sivilsamfunnet og akademia. I 2004 ble respekt for menneskerettighetene inkludert i den kinesiske grunnloven, og myndighetene har vedtatt flere handlingsplaner. At Kina har forpliktet seg til mer enn 20 av FNs internasjonale menneskerettighetsinstrumenter, gir mulighet for samtaler om et bredt spekter av rettigheter.

Menneskerettigheter i Kina

FN- og sivilsamfunnsrapporter viser med tydelighet at det er store menneskerettighetsutfordringer i Kina, særlig hva gjelder sivile og politiske rettigheter.
Menneskerettighetsforsvarere og kritikere har svært vanskelige forhold, noe Liu Xiaobos situasjon tydelig illustrerte. FN-eksperter har kommet med kritikk av økende innstramninger og problemer med ytringsfrihet, ikke minst under Xi Jinpings lederskap.

Men bildet er også mer sammensatt enn man får inntrykk av. Menneskerettighetene favner bredt, og på områder knyttet til sosiale og økonomiske forhold er det fremgang å spore. En god velferdsutvikling er høyt prioritert og anses som viktig for å sikre stabile samfunnsforhold og støtte til kommunistpartiet.

Dialog som politisk virkemiddel

Det er tverrpolitisk enighet om norsk menneskerettighetspolitikk. To stortingsmeldinger (1999 og 2014) samt utviklingsmeldingen (2016) stadfester at menneskerettigheter gjennomgående skal ligge til grunn for utformingen av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. I over ti år hadde Norge og Kina en offisiell menneskerettighetsdialog, frem til fredsprisen i 2010.

Samtale og kritikk utenfra alene løser ikke Kinas utfordringer, endringene må skje internt. Styrken til den norsk-kinesiske dialogen var at den ga legitimitet til og åpnet dørene for et bredere faglig samarbeid mellom norske og kinesiske institusjoner.  Arbeidsgrupper og dialogfora skapte tillit og grobunn for mer praktisk samarbeid om sensitive spørsmål. Noen prosjekter hadde som målsetning å bidra til nytt kinesisk lovverk med bedre rettighetsvern, andre hadde ambisjon om å skape holdningsendring hos profesjonsgrupper for å sikre implementering av lover og regler. Som en del av Universitetet i Oslo valgte Norsk senter for menneskerettigheter å bidra med forskningsbasert menneskerettighetsundervisning ved juridiske fakulteter i Kina.

Ny dialog - hva bør den inneholde

I forkant av Erna Solbergs besøk til Kina i vår uttalte Lu Kong, talsperson i kinesisk UD, at Kina aldri har motsatt seg menneskerettighetsdialog og at det ikke er noe til hinder for å gjenoppta denne. Hvordan sørge for at ny dialog gir resultater? Vår erfaring viser at langsiktig innsats, kunnskapsbasert tilnærming, tilstedeværelse i Kina og ikke minst tett samarbeid og nære bånd til kinesiske partnere, har muliggjort resultater selv i en vanskelig periode. NORADs evalueringsstudie (2016) konkluderer med at bred deltagelse, grundige forberedelser, en tydelig og fokusert agenda, faglig samarbeid og en konkret tidsplan gir best effekt. Det aller viktigste er at dialogen ikke begrenses til offisielle samtaler i et lukket rom.

I en tid da sivilsamfunnet er under press bør også organisasjoner gis mulighet til å delta i samtaler om menneskerettigheter og samfunnsutvikling. Med forhandlinger om ny handelsavtale er menneskerettigheter og næringsliv ett opplagt tema å starte med. Rettssikkerhet og norsk kompetanse på avhørsmetoder for politi vil også kunne være av interesse for kinesiske ekspertmiljøer.

Det er utfordrende å skape rom for både samarbeid og konstruktiv kritikk. Norge og Kina har sammen fått til dette tidligere, og det bør være mulig å få til igjen.

(Dette innlegget ble først publisert i Aftenposten 5. september 2017)

Emneord: Kina, Menneskerettar, Akademisk frihet Av direktør Inga Bostad og prosjektleder Kina og Øst-Asia, Cecilie Figenschou Bakke, Norsk senter for menneskerettigheter, UiO
Publisert 7. sep. 2017 10:16 - Sist endra 7. sep. 2017 10:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere