Uklare tall om midlertidighet

Selv med et mer nyansert bilde er jeg likevel enig med Forskerforbundet i at andelen midlertidig ansatte ved UiO er for høy, skriver prorektor Ragnhild Hennum. Hun mener Forskerforbundet kommer med upresise tall.

KORRIGERER TALL: Prorektor Ragnhild Hennum korrigerer tallene Forskerforbundet har gitt over omfanget av midlertidige stillinger ved UiO.

Foto: Ola Sæther

I et innlegg i Uniforum 23. mars peker Forskerforbundet blant annet på UiOs bruk av midlertidige ansettelser som en utfordring. Jeg støtter Forskerforbundet i at dette er en utfordring vi skal ta på alvor.

Forskerforbundets tall og situasjonsbeskrivelse i innlegget av 23. mars gir imidlertid et noe upresist bilde, og jeg ser derfor behov for å kommentere enkelte realiteter.

Myndighetene legger tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) til grunn i sine beregninger. UiOs beregninger og analyser baseres dermed på tilsvarende tallgrunnlag.

Forskerforbundet hevder at UiO høsten 2016 hadde 7600 ansatte, hvorav 3000 var på midlertidige kontrakter, men angir ikke hvor disse tallene er hentet fra. Det fremgår heller ikke om rekrutteringsstillinger medregnes i Forskerforbundets tall.

Utdanningsstillinger skal være midlertidige

Siste registrerte DBH-tall pr 1. oktober 2016 viser at UiOs personale høsten 2016 utgjorde 6608,9 årsverk, hvorav 2644,68 var midlertidig ansatt.

Tallet for midlertidige inkluderer 1638,89 årsverk i såkalte rekrutteringsstillinger (stipendiat, spesialistkandidat og post- doktor). Ansettelser i utdanningsstillinger som ikke skal være faste.

Forskerforbundet hevder at 58 prosent blant UiOs ansatte i vitenskapelige stillinger er midlertidig ansatt, mens i DBHs beregning for UiOs undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger er andelen midlertidig ansatte på 24,9 prosent (utdanningsstillinger ikke medregnet).

Intern variasjon

Det er store innbyrdes variasjoner mellom UiOs stillingsgrupper når det gjelder andel midlertidig ansatte. Innenfor hovedgruppen av forsknings- og undervisningsstillinger, altså førsteamanuensis og professor, er andelen midlertidig ansatte nede på 5,39 prosent. Det er godt under landsgjennomsnittet for midlertidig ansatte i Norge (8,7 prosent som årsgjennomsnitt for 2016, i følge SSB).

Andelen midlertidig ansatte i UiOs rene undervisningsstillinger (lektor, førstelektor) er høy, og var pr 1. oktober 2016 på 32,81 prosent. De siste årene har vi imidlertid oppnådd en jevn nedgang fra 40,96 prosent i 2011, og UiO har ambisjoner om ytterligere reduksjon av andelen midlertidige innen denne gruppen.

Midlertidighet på grunn av prosjektfinansiering

Ved UiO, som ved øvrige universiteter, har midlertidig ansettelse i stor grad sammenheng med ekstern prosjektfinansiering. Forskerstillinger knyttet til tidsavgrenset bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet har høy andel midlertidighet, som konsekvens av at både finansiering og aktivitet har kortsiktig perspektiv. Blant eksternt finansierte forskere var 92,6 prosent på midlertidig kontrakt pr 1. oktober 2016. Også for denne gruppen er UiOs mål å redusere andelen midlertidige, selv om myndighetene forventer at stadig større del av forskning skal finansieres via midlertidige prosjektmidler fra eksterne kilder.

Også innenfor grupper av teknisk-administrative stillinger har andel midlertidig ansatte mye sammenheng med ekstern finansiering. For stillinger finansiert over UiOs basisbevilgning var andel midlertidig ansatte saksbehandlere pr 1. oktober 2016 på 12,62 prosent, og for ingeniører er andelen 7,84 prosent. For teknisk-administrative stillinger som er eksternt finansiert er andelen midlertidig ansatte innen samme grupper betydelig høyere.

UiO har imidlertid de senere år hatt mye fokus mot bruk av mer fast ansettelse innenfor disse kategoriene, og ser positiv effekt. Som eksempel nevnes at for ingeniører lønnet av eksterne finansieringskilder var andelen midlertidige 78,95 prosent i 2011, mens den i 2016 var 58,24 prosent.

Forskerforbundet hevder at «de øvrige stillingene» ved UiO utgjør 3300 ansatte med en andel midlertidige på over 500 ansatte, beregnet til 18 prosent. Forskerforbundet konkretiserer ikke hvilke stillingsgrupper dette gjelder, og tallene er dermed litt vanskelig å kommentere. DHB har imidlertid pr 1. oktober 2016 registrert 2 883,26 årsverk ved UiO som ikke er i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, og blant disse er 400,95 årsverk i midlertidig ansettelsesforhold. Det gir en gjennomsnittlig andel midlertidige på 13,9 prosent.

Mange årsaker til midlertidige ansettelser

Et balansert bilde krever for øvrig noe nyansering i forhold til hva som ligger bak tallene, fordi DBHs tall inkluderer en del ansettelsesforhold som ikke skal være faste. Ett eksempel er vikarer, som er en av de store gruppene midlertidige ved UiO. I dag har UiO om lag 275 ansatte i vikariater. Det vil si at disse er midlertidig ansatt for å erstatte fast ansatte som kommer tilbake etter tidsavgrenset fravær. Disse vikarene kan selvfølgelig ikke ansettes fast, når stillingen allerede er fast besatt av en annen arbeidstaker.

Et annet eksempel er 50-60 åremålsansatte ledere (bl.a. dekaner, instituttledere) hvor midlertidig ansettelse er forankret i Universitets- og høgskoleloven. Dette er ansettelsesforhold som skal være midlertidige, og er uaktuelle for omgjøring til faste ansettelsesforhold. At slike stillinger medregnes i analyse-grunnlaget gir dermed et unøyaktig utgangspunkt. Samtidig har UiO mange bistillinger, som ikke i samme grad som andre omfattes av verneformålet bak ambisjoner om fast ansettelse, fordi de har fast hovedstilling utenfor UiO. Vi har eksempelvis om lag 400 ansatte i professor II-stilling. Disse er ansatt i 20 prosent bistilling, og mange av dem er midlertidig ansatt.

Forskerforbundet viser for øvrig til at blant 147 ansettelser ved UiO i februar 2017 ble kun 17 ansatt fast. Slike størrelser kan isolert sett fremstå som oppsiktsvekkende, men Forskerforbundet utdyper ikke hva som ligger bak tallene. Rapport fra UiOs lønns- og personalregister (SAP) viser at 79 av kontraktene som ble inngått i februar 2017 gjelder utdannings/rekrutteringsstillinger (stipendiat, vitenskapelig assistent, post doktor), altså stillinger som ikke skal være faste. 25 av de øvrige kontraktene gjelder ansettelsesforhold i små stillingsbrøker (25 prosent stilling eller mindre), og mange av disse er studentmedarbeidere. 15 av de resterende kontraktene er begrunnet i vikariater, altså er de aktuelle stillingene er fast besatt av en annen medarbeider som er i permisjon. Med det som bakgrunn blir vurderingsgrunnlaget mer utfyllende.

Sammen mot uønsket midlertidighet

Selv med et mer nyansert bilde er jeg likevel enig med Forskerforbundet i at andelen midlertidig ansatte ved UiO er for høy. Innsatsen for å få redusert denne andelen ytterligere må fortsette, både av hensyn til arbeidstakerinteresser og til UiOs ønske om å fremstå som en attraktiv arbeidsplass. Arbeidstakere flest har behov for yrkesmessig forutsigbarhet og stabilitet, og mange ønsker derfor et fast ansettelsesforhold.

Samtidig er tilgang på velkvalifisert personale en grunnleggende kritisk faktor for UiO, og rekruttering av ettertraktede kandidater krever at vi tilbyr attraktive betingelser, inkludert stabile ansettelsesvilkår. UiO må derfor fortsatt arbeide for at midlertidige ansettelseskontrakter ikke skal brukes i større utstrekning enn det som er strengt nødvendig.

 

 

Emneord: Arbeidsforhold, Personalbehandling/politikk Av prorektor Ragnhild Hennum
Publisert 6. apr. 2017 12:17 - Sist endra 6. apr. 2017 14:08
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere