Hvordan er det mulig å bli varig uskikket etter 20 år som leder?

Å bli beskyldt for illojalitet nærmer seg å bli beskyldt for svik, og det hadde vært interessant å få innsikt i hva ledelsen ved NTNU føler seg sveket av og hvilket faktagrunnlag den bygger på, skriver Heidi Thorp Stakset i en kommentar til Hilde Skeie-saken.

Foto: Privat

Sør-Trøndelag Tingrett definerte nylig Hilde Skeie som «varig uskikket» som leder for Internasjonal seksjon ved NTNU.  Samtidig understreket tingretten ledelsens plikt til å veilede ansatte i saker som angår personalkonflikter. Når retten fastslår NTNUs personlige ansvar, vil ikke da dommen framstå som forbløffende sprikende? Arbeidsmiljøutfordringer kan, etter mitt syn, vanskelig brukes for å omplassere ledere, heller ikke der det er personalkonflikter eller uenighet.

• Les også: Tapte søksmålet mot NTNU

For å begrunne sin karakteristikk av Hilde Skeie presenterte regjeringsadvokat Jahr Dahl flere anklager mot henne i et forsøk på å isolere henne. Han definerte henne som «uskikket», uanfektet av ansattes gråt, og at hun «ikke anerkjenner at det foreligger problemer.» Han kom med påstander om at «hun bruker etter NTNUs syn styringsretten for å flytte fokus bort fra det som saken egentlig dreier seg om (…)(01.09. UA) Jeg synes karakteriseringen framstår som spott.

Et betydningsfullt trekk ved advokat Jahr Dahls tolkning er sterkt personfokus framfor fokus på sak. Det førte til generalisering ved at hele gruppen ved seksjonen ble betraktet under ett. Dertil ser vi at påstandene er motsigelsesfulle, i det han på den ene side mener at Hilde Skeie «ikke anerkjenner at det foreligger problemer», samtidig som han på den annen side refererer til hennes uttalelse om at enkelte ansatte har «urealistiske forventninger».

NTNUs advokat hadde en provokativ, og til dels usaklig tilnærming: I tillegg kommer baksnakking og illojalitet Skeie har vist overfor NTNU-ledelsen» prosederte han (01.09 UA). En slik tilnærming kan verken advokater eller arbeidsgiver tillate seg. Bildene er mer bestemt av personens følelser enn den ytre realitet, og kan mulig knyttes til fenomenet morsklandring: Hun skal sørge for at alle trives, og om noen har problemer, klandres hun. Å gjøre den kvinnelige lederen til objekt, har i seg selv betydelig innvirkning på omgivelsene rundt. Karakteristikker kan derfor vanskelig benyttes som et vilkår for dommen.

Å bli beskyldt for illojalitet nærmer seg å bli beskyldt for svik, og det hadde vært interessant å få innsikt i hva ledelsen ved NTNU føler seg sveket av og hvilket faktagrunnlag den bygger på. Når det eksempelvis settes likhetstegn mellom en faglig fundert meningsytring som avviker fra ledelsens mening, og illojalitet, er det ytterst ille.

For å utdype hva saken om «illojalitet» kanskje dreier seg om, kan jeg vise til artikkel i UA datert 14. november 2016.  Internasjonal seksjon ble bedt om å gå ned med 4 stillinger, og i den forbindelse redegjorde seksjonsleder Hilde Skeie om konsekvensene av et slikt kutt; at det vil innebære en alvorlig svekkelse av servicen fra internasjonal seksjon til fakultetene. Dette er ansvarlig og ikke illojalt å redegjøre for konsekvensene og vi ser hennes forståelse for ansattes vanskelige situasjon.

Slikt genererer støy rundt en leder som ikke har noe med personen selv å gjøre

Vi kan spørre hvilke konsekvenser det har når NTNUs ledelse tenkte å si opp den kvinnelige lederen ved NTNU med begrunnelse i det den anser som illojalt. Det kan resultere i at alle innsigelser og meninger om urettvise forhold i fortsettelsen betraktes som illojalt mot NTNUs ledelse. En annen konsekvens vi kan tenke oss er den ringvirkning ledelsens forestillinger har hatt på miljøet rundt den kvinnelige lederen ved Internasjonal seksjon. Slikt genererer støy rundt en leder som ikke har noe med personen selv å gjøre. Når Hilde Skeie blir forstått slik, er det ubegripelig at Tingretten ikke ser hvilken rolle NTNUs ledelse har spilt ved å føre saken over i et annet spor; helt til fornedrelse av den kvinnelige lederen.

Har Sør-Trøndelag Tingrett tolket informasjonen og personopplysningene ved Internasjonal seksjon på en sannferdig måte? Det er grunn til å tro at retten adapterer sporadiske enkeltytringer og legger dette fram som «klart bevis» på en «mangelfull og uforsvarlig personalledelse» og direkte årsak til et uforsvarlig arbeidsmiljø» (UA 22. 10) Den vilkårlige anvendelse av ytringene blir da målestokk for konklusjonen hvilket betyr at retten ikke har tolket de bakenforliggende beveggrunner i tilstrekkelig grad. 

Den så heller ikke konflikten i lys av kuttene som ble pålagt seksjonen

Så fullstendig oppfattet Sør-Trøndelag Tingrett forbindelsen mellom den kvinnelige lederen og konflikten, at den mente en slik konflikt kunne ikke oppstå blant ansatte på egen hånd. Den så heller ikke konflikten i lys av kuttene som ble pålagt seksjonen. Kjernen i konflikten ble ført direkte tilbake til den kvinnelige lederen, selv om avhengigheten utvilsomt lå i helt motsatt retning.  Hilde Skeie ville dermed ikke ha noen mulighet til å overholde forpliktelsen som leder på grunn av denne skjevutvikling.  

 

 

 

 

 

 

Emneord: Arbeidsforhold. Arbeidsmiljø Av lektor Heidi Thorp Stakset, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Publisert 30. okt. 2017 00:14 - Sist endra 30. okt. 2017 09:20
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere