Fremtidens forskning og høyere utdanning skapes nå

Vi fikk berettiget kritikk for at den første langtidsplanen ikke hadde en tydelig nok kobling mellom forskning og høyere utdanning. Utdanning var for lite synlig. Det har vi ambisjoner om å bøte på, skriver kunnskapsminister Henrik Asheim (H) i denne kronikken. 

Foto: Martin Toft

Akkurat nå utvikler vi forsknings- og utdanningspolitikken for de neste fire årene. Derfor har vi invitert til debatt.

I 2014 la regjeringen frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Målet var å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, gripe tak i store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer.

Langtidsplanen har vært en suksess. Den har bidratt til en større politisk satsing på forskning og høyere utdanning.

Vi prioriterte blant annet ressurser til seks områder der Norge har strategiske fortrinn og behov for forsterket innsats: hav, klima, muliggjørende teknologier, fornyelse av offentlig sektor og bedre velferdstjenester, verdensledende fagmiljøer og innovasjon og omstilling i næringslivet.

Vi har sørget for 2,9 milliarder kroner i økte bevilgninger til oppfølging av planen. I alle budsjettene har vi fulgt opp med bevilgninger til  rekrutteringsstillinger, forskningsinfrastruktur og virkemidler for økt norsk deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet. Med 2018-budsjettet er vi i mål med opptrappingsplanene.

Mange og gode innspill

Å oppnå konkrete resultater krever langsiktig arbeid. Langtidsplanen skal gjelde i ti år, men revideres hvert fjerde år. For selv om planen er langsiktig, må vi tilpasse virkemidlene til skiftende tider. Verden har endret seg siden 2014. For eksempel har over 40 000 jobber forsvunnet fra oljebransjen på kort tid.

Skal vi nå målene i disse meldingene, er vi avhengige av å investere klokt i ny kunnskap.     

Regjeringen har også utviklet mye ny politikk som det er viktig å se til. Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren og egne stortingsmeldinger om humaniora og kvalitet i høyere utdanning er eksempler på dette. Andre eksempler er perspektivmeldingen, nasjonal transportplan, industrimeldingen, regionmeldingen, landbruksmeldingen og energimeldingen. Vi har også levert stortingsmeldinger om klimastrategi for 2030, om FNs bærekraftmål og utviklingspolitikk, om NAV i en ny tid, om samfunnssikkerhet og IKT-sikkerhet, om havstrategi, om primærhelsetjenestene og om folkehelse. Forskning og utdanning er helt sentralt for å finne de gode løsningene. Skal vi nå målene i disse meldingene, er vi avhengige av å investere klokt i ny kunnskap.     

Vi er opptatt av å involvere bredt. Derfor har vi reist rundt det siste halvåret – til universiteter og høyskoler, institutter og bedrifter – for å få innspill til hvordan en revidert langtidsplan bør se ut. Det har også kommet over 120 skriftlige innspill.

Vi har fått mange gode ideer til det videre arbeidet. La meg gi noen eksempler, oppsummert i seks punkter.  

1. Muliggjørende teknologier

Muliggjørende teknologier, som IKT, nanoteknologi og bioteknologi, kan føre til store endringer i samfunnet. Teknologiene byr på både utfordringer og muligheter. Det blir stadig tydeligere at vi står overfor en revolusjon i arbeidslivet der flere og flere oppgaver blir automatisert. Vi er midt i en digital revolusjon der evnen til å håndtere enorme datamengder, kombinert med økt bruk av kunstig intelligens, vil revolusjonere mange arbeidsprosesser.

Vi må forske mer på hvordan teknologien kan gi bedre tjenester til hver enkelt

Ingen bedrift er upåvirket av den teknologiske utviklingen. Det samme gjelder offentlig sektor. Vi må forske mer på hvordan teknologien kan gi bedre tjenester til hver enkelt, og mer effektiv løsning av oppgaver. Skal vi få til det må vi legge til rette for at teknologiske løsninger blir en ressurs, også for de ansatte som leverer velferdstjenestene. Dette er et poeng som trekkes fram av mange, deriblant KS. Innføring av elektronisk pasientjournal er et godt eksempel.

2. Mer tverrfaglighet

De store samfunnsutfordringene må møtes med kunnskap fra mange ulike fagområder. Humaniora og samfunnsvitenskap kan gi bedre problemforståelse og bedre problemløsning. Teknologien kan sørge for bedre offentlige tjenester. Men da trenger vi først å forstå livsverdenen til den som skal motta tjenesten.

Og vi trenger flere utdanninger som faktisk er tverrfaglige

For å forstå hvorfor mennesker handler som de gjør, må vi forstå deres verdensbilde, verdier og motivasjon. Her har de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene en sentral plass. De kan også fortelle oss mye om hvordan mennesker reagerer på endring, enten den er av teknologisk, politisk eller økonomisk art.

Vi må se om de vilkårene vi har for å drive tverrfaglig forskning og utdanning i dag er gode nok. Tematiske og utfordringsdrevne forskningsprogrammer må utformes slik at de er åpne for flere innfallsvinkler – for eksempel humanistiske og historiske perspektiver og kvalitative metoder. Og vi trenger flere utdanninger som faktisk er tverrfaglige.

3. Bedre kobling mellom utdanning og forskning

Vi fikk berettiget kritikk for at den første langtidsplanen ikke hadde en tydelig nok kobling mellom forskning og høyere utdanning. Utdanning var for lite synlig. Det har vi ambisjoner om å bøte på. Kandidatene som kommer ut fra universiteter og høyskoler har med seg fersk forskningsbasert kunnskap som kan være veldig nyttig for arbeidslivet. De utgjør en stor, men for lite utnyttet, kilde til mer innovasjon.

Koblingen mellom forskning og høyere utdanning må også reflekteres i økonomiske prioriteringer.  Det har blant annet vært foreslått å koble utdanning tettere til de fremste forskningsmiljøene, som sentrene for fremragende forskning (SFF-ene). Universitets- og høgskolerådet og flere andre peker på sentre som kombinerer utdanning og forskning som en mulighet. Det er også mange, deriblant Norsk studentorganisasjon, som mener at studentene bør involveres mer systematisk i forskning og innovasjon tidlig i studieløpet. Det er jeg enig i.  

I forbindelse med revidert langtidsplan skal det også legges frem en investeringsplan for universitets- og høyskolebygg. Besøksrunden vår og de skriftlige innspillene har bekreftet at bygg og infrastruktur er viktige for mange. Universitetet i Oslo og flere andre institusjoner synliggjør dette på en god måte i sine innspill. God infrastruktur er en forutsetning for kvalitet i forskning og høyere utdanning, og her må det tenkes helhetlig og langsiktig. Vi må sikre gode koblinger mellom investeringsplanen og langtidsplanen.

4. Klima, miljø og bærekraft

Siden den første langtidsplanen ble lagt frem, har Parisavtalen blitt undertegnet, og Norge har forpliktet seg til kraftige utslippskutt. Det er et mål at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig i en verden med strengere klimapolitikk. I tillegg skal Norge bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Det krever at vi investerer mer i grønne løsninger, men også at vi satser mer på virksomheter og sektorer som ikke har negative klimaeffekter. Forskning og høyere utdanning er en forutsetning for at vi skal få til dette. Derfor har flere tatt til orde for at det grønne skiftet, bioøkonomi og sirkulær økonomi må løftes frem i neste versjon av langtidsplanen.

5. Mer forskning i privat sektor

Vi har nådd målet om at offentlige investeringer til forskning over statsbudsjettet skal utgjøre én prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP), men vi er ikke ferdige. Vi har også et mål om at totalt tre prosent av BNP skal gå til forskning innen 2030 – der næringslivet står for de resterende to prosentene.

For det ligger i sakens natur at ikke all forskning vil munne ut i verdiskaping

Til tross for at næringslivet gjør en kjempejobb – næringslivets forskningsinnsats økte med 12 prosent fra 2014 til 2015 – har vi fortsatt en lang vei å gå.

Mange er fornøyde med dagens næringsrettede virkemidler i Norges forskningsråd. Men det er rom for å styrke ordningene ytterligere. Spesielt er vi ute etter forslag til hvordan det offentlige kan avlaste noe av risikoen private virksomheter tar når de satser på forskning. For det ligger i sakens natur at ikke all forskning vil munne ut i verdiskaping. Reduserer vi risikoen noe, blir det lettere for næringslivet å ta sjansen på lovende prosjekter.

6. Mer langsiktighet

Mange fremhever at det er positivt at langtidsplanen tydelig prioriterer langsiktighet og kvalitet i forskning. Det er det viktig å videreføre.

Derfor vurderer vi å gi enda mer langsiktig støtte til de aller fremste forskningsmiljøene våre

Samtidig kan vi tenke enda mer langsiktig. I grunnforskningen er for eksempel ikke 10 år spesielt lang tid. Men det fremste virkemiddelet vi har for å fremme de beste forskningsmiljøene –status som Senter for fremragende forskning – varer kun i ti år.

Derfor vurderer vi å gi enda mer langsiktig støtte til de aller fremste forskningsmiljøene våre. Forutsetningen må være at de evalueres og kvalitetssikres jevnlig.

Nå går vi i gang

Jeg har lyst til å takke for engasjementet, for verdifulle ideer og for synspunkter. Jeg lover at vi tar med oss alle innspillene vi har fått når vi nå går i gang med å revidere langtidsplanen.

Vi skal gi oss selv god tid i dette arbeidet. Den reviderte planen skal legges frem om ett år.

Det er viktig at vi får et dokument som bidrar til at vi bruker utdannings- og forskningsressursene våre på best mulig måte. Vi lever i en tid hvor det er viktigere enn noen gang for at kunnskapen tas i bruk. 

Emneord: Forskningspolitikk Av kunnskapsminister Henrik Asheim
Publisert 3. nov. 2017 16:43 - Sist endra 3. nov. 2017 16:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere