Ber rektorkandidatene svare på globalt samfunnsansvar og samarbeid med det globale sør

Hvordan skal UiO håndtere dilemmaet med at nord-sør-samarbeid kanskje ikke vil gi like mange høyt rangerte publikasjoner som det som er tilfellet i samarbeid med gode universiteter i den vestlige verden? spør Brita Stedje og Anette Løken.

KVOTESTUDENTEN BLE HELSEDIREKTØR: Dr. Mamady Cham var kvotestudent og tok først master og senere doktorgrad i internasjonal helse ved Universitetet i Oslo. Da han dro hjem igjen til Gambia, ble han først nasjonal helsedirektør før han ble direktør for det største sykehuset. Leserbrevforfatterne frykter hva som skal skje nå når Kvoteprogrammet er blitt erstattet med NORPART.

Foto: Johanne Sundby, UiO

Strategi 2020 sier at UiO skal samarbeide med institusjoner i «utviklingsland», slikt samarbeid ble også omtalt i Handlingsplan for internasjonalisering (2012–14). UiOs enheter, fagmiljøer og forskere har lang tradisjon for samarbeid med partnere i land i det globale sør, og UiOs institusjonelle samarbeid med universiteter i f.eks. Zimbabwe, Mali og Etiopia går tilbake til midten av 1980-tallet, og Palestina til 1994.

Dette er Utvalg for nord-sør-samarbeid: Om Utvalg for nord-sør-samarbeid: UiOs Utvalg for nord-sør-samarbeid er et fakultetsrepresentativt rådgivende organ for Universitetsdirektøren i nord-sør-spørsmål og skal være premissleverandør for universitetspolitiske retningslinjer på området.

Mye av det langvarige samarbeidet stammer fra genuin interesse og stort engasjement og entusiasme for globale spørsmål generelt, og for land i sør spesielt.

UiOs retningslinjer for nord-sør-samarbeid ble vedtatt i 2013 og gjelder UiOs samarbeid om akademisk kompetanse- og kapasitetsutvikling i lav- og mellominntektsland. Retningslinjene skal sikre at samarbeid som inngås er i tråd med UiOs verdigrunnlag og strategi 2020, og at prioriteringer som gjøres er til gjensidig, faglig nytte for de deltakende partnerne

Nåværende rektor Ole Petter Ottersen skrev i sin blogg 20. april 2012: «Når vi inngår samarbeid med utenlandske partnere, er det fordi de kan gi oss noe vi ikke har, samtidig som vi kan bidra med noe de trenger. Partnere i det globale Sør kan bidra med lokalkunnskap og andre perspektiver. Vi kan stille med gode metodekunnskaper, utstyr og laboratorier.» Dette er en situasjonsbeskrivelse og et syn vi kan kjenne oss helt igjen i. Videre skrev han 27. oktober 2015: «… vi kan ikke svare på vårt samfunnsoppdrag om vi ikke også samarbeider med land i det globale sør – selv om mange av disse landene ikke kan skryte av å ha universiteter nær listetoppen av Shanghai eller THE».

Dette er kloke ord, men hvordan skal UiO håndtere dilemmaet med at nord-sør-samarbeid kanskje ikke vil gi like mange høyt rangerte publikasjoner som det som er tilfellet i samarbeid med gode universiteter i den vestlige verden? Problemet er kanskje størst innen en del felter av basal forskning som er helt nødvendig i sør, men som tradisjonelt ikke blir tatt inn i høyt rangerte tidsskrifter uansett geografisk fokus.

Selv om mange av våre engelskspråklige masterprogrammer opplever endring i hvor i verden deres søkere og studenter kommer fra så har vi nok enda ikke sett den fulle effekten av avviklingen av støtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia (Kvoteordningen). Kvoteordningen har gjennom mange år bidratt til internasjonalisering av UiOs campus og klasserom.

Kvoteordningen erstattes av Norwegian Partnership Programme for Global Academic Cooperation – NORPART, som i større grad fokuserer på regulær semesterutveksling basert på samarbeidsavtaler. NORPART- programmet og dreiningen i nasjonalt fokus og finansieringskilder bidrar til nye muligheter for UiO i nor-sør-samarbeidet, men også til nye utfordringer.

I 2015 vedtok FNs medlemsland 2030-agendaen, og under denne 17 mål og 169 delmål for bærekraftig utvikling. Disse bærekraftsmålene (SDGs) skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Et viktig skille fra tidligere prosesser er premisset om at alle har en jobb å gjøre, på tvers av sektorer, og land i det globale nord så vel som i det globale sør.

Mål 4 handler spesielt om utdanning, i tillegg omtales vitenskap og forskning i flere av målene. Også stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som kom fra Kunnskapsdepartementet i januar i år, sier at høyere utdanningsinstitusjoner har en sentral rolle i å følge opp bærekraftsagendaen. Hvordan mener rektorkandidatene at vi ved UiO kan videreføre og videreutvikle samarbeid med partnere i det globale sør for å bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål?

I tillegg til spørsmålene over, om dilemmaer ved nord-sør-samarbeid og om forpliktelser knyttet til FNs bærekraftsmål, ønsker vi å utfordre rektorkandidatene til å presentere sine visjoner for hvor UiOs samarbeid med det globale sør står i 2021.

 

 

 

Emneord: Internasjonalisering, Rektorvalget 2017, Utviklingsland, Utviklingshjelp, Globalisering Av utvalgsleder Brita Stedje og sekretær Anette Løken, Utvalg for nord-sør-samarbeid
Publisert 14. mars 2017 23:25 - Sist endra 15. mars 2017 14:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere