Hvem debatterer vi for?

Faktum er at profesjonsstudentene som gruppe ikke ble orientert eller rådspurt i denne saken før 05.03, etter at studentene krevde å bli orientert og rådspurt, skriver flere profesjonsstudenter ved Psykologisk institutt i dette innlegget.

Kravet om at instituttleder ved Psykologisk institutt skulle være autorisert psykolog dreide seg ikke om diskriminering. Det dreide seg ikke om en profesjon som ville heve seg over andre. Den dreide seg om brukerne av helsetjenestene.

Dette dreide seg ikke om diskriminering. Selv om alle programmene på Psykologisk institutt har det til felles at de omhandler psykologi, er profesjonsprogrammet forskjellig fra bachelor- og masterprogrammene; det er en utdanning av helsepersonell. På Det samfunnsvitenskapelige fakultet skiller profesjonsstudiet i psykologi seg ut, ved at det er den eneste helsepersonellutdanningen ved fakultetet. Direkte diskriminering forbys i norsk lovverk; når personer som ellers er like behandles forskjellig. Dette er ikke programmer som er like. De fører til ulik kompetanse, med forskjellige muligheter etter endt utdannelse.

Samlet front? Mange har referert til at studentene var imot dette kravet. Faktum er at profesjonsstudentene som gruppe ikke ble orientert eller rådspurt i denne saken før 05.03, etter at studentene krevde å bli orientert og rådspurt. Dette var kun noen dager før saken igjen skulle stemmes over. Her er det ulike meninger, ikke en samlet front mot hverken den ene eller andre siden.

Denne debatten har dreid seg bort fra sakens kjerne, og blitt fremstilt som en profesjonskamp. Begrunnelsen for at et krav om å være autorisert som norsk psykolog ble fremmet, har i liten grad kommet til syne i debatten.

Dette dreide seg om brukerne. Mange av de som i perioder er eller har vært pasienter i psykisk helsevern, er prisgitte at vi kjemper for å opprettholde best mulig kvalitet på utdannelsen av fremtidige psykologer, for å kunne tilby best mulig kvalitet på helsehjelpen vi gir. Som de vitenskapelige ansatte som fremmet dette forslaget selv begrunner det med: Når det skal ansettes ny leder for PSI bør vi sikre oss at denne personen både har inngående forståelse for og kjennskap til basalfaglig forskning, det tradisjonelle akademiske som både profesjon og masterprogrammene er basert på, men også til den delen som består i å utdanne psykologer med klinisk kompetanse som kan svare på samfunnsoppdraget. I kampen om ressurser har PSI tidligere gjennom historien opplevd flere forslag om å legge praksisopplæringen for profesjonsstudiet ut i kliniske institusjoner, kutte omfanget av individuell veiledning og smågruppeundervisning ved instituttet. I økonomiske nedgangstider vil denne form for undervisning igjen kunne risikere å komme under press.

Kvaliteten på profesjonsprogrammet må opprettholdes og videreutvikles, så vi kan sikre kvaliteten på tjenestene psykologer tilbyr brukerne av systemet. Som psykologer og fremtidige psykologer er vi underlagt helsepersonell-loven, og skal stå ansvarlige for mange vanskelige beslutninger i pressede situasjoner; da er det helt avgjørende at grunnmuren er så solid den bare kan få blitt.

I tillegg begrunnes kravet med at Lederen på Psykologisk institutt (PSI) må også være strategisk leder og videreføre viktig fagpolitisk og forskningspolitisk arbeid, samt være instituttets ambassadør på sentrale helsepolitiske arenaer, overfor politiske myndigheter og oppover i universitetssystemet. For å kunne ivareta disse viktige lederoppgavene, må personen være godt forankret og identifisert med psykologrollen og ha kunnskap om psykologens posisjon og innflytelse i samfunnet. Instituttet står nå overfor store endringsprosesser (ansatt leder og ny organisasjonsstruktur). Disse endringene vil kunne komme til å avhenge av den nye instituttlederen.

Følgende profesjonsstudenter fra ulike kull stiller seg bak dette innlegget:

Inger Marie Andreassen, Magdalena Kunkeova, Linn Christine Finstad, Julie Korseth, Ingrid Tande Ditlefsen, Solveig Liland, Hedda Sødal, Liv Christine Strandnæs, Ingebjørg Aspeland Lien, Marit Stigum, Marianne Langseth Knudsen, Anne Hortemo, Julie Wasmuth, Iselin Rye, Mikkel Dahr Nygaard, Hilda Hoëm.
 

Emneord: Psykologi, Studentforhold, Arbeidsforhold Av Profesjonsstudenter ved Psykologisk institutt
Publisert 12. mars 2015 16:02 - Sist endra 12. mars 2015 16:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere