Etterlyst: En policy til konsentrasjonens forsvar

Stadig oftere blir jeg kontaktet av studenter som klager over at de blir så forstyrret av medstudenters mobilbruk og ikke-faglige PC-aktiviteter at de ikke får med seg stoffet foreleseren gjennomgår, forteller filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen.

 

Å undervise i ex.phil. gir anledning til å møte nye kull studenter, de fleste nettopp ferdige med videregående skole. Auditoriet fylles, studentene benker seg med sine mobiltelefoner og PC-er. Forelesningen starter, og jeg sier at alle mobiltelefoner må skrus av og legges bort. Flertallet retter seg etter dette. Men det er som regel noen som har mobilen i på-og-av-bruk hele forelesningen; kroppsspråket røper at teksting pågår, og jeg ser blikkene det trekker til seg lik en magnet.

Stadig oftere blir jeg kontaktet av studenter som klager over at de blir så forstyrret av medstudenters mobilbruk og ikke-faglige PC-aktiviteter at de ikke får med seg stoffet foreleseren gjennomgår. De anstrenger seg så godt de kan for å konsentrere seg om det faglige, men klarer det ikke – alt som flimrer på skjermene rundt omkring virker distraherende og gjør at de mister tråden.

 Lærere som slår ned på mobilbruk og utenomfaglig nettaktivitet med henvisning til at dette forstyrrer medstudentene og ødelegger læringsutbyttet, møtes med motvilje

At det er umulig for foreleser å ha oversikt over mobil- og nettaktiviteten i et auditorium med hundrevis av studenter, sier seg selv. På seminargruppene er studentene færre og rommet mindre. Men problemet består også her, og ofte vil de som insisterer på mobilbruk i løpet av undervisningen, sette seg bak for ikke å bli fersket av læreren.

Etter å ha snakket med erfarne kolleger, er mitt inntrykk følgende: Lærere som slår ned på mobilbruk og utenomfaglig nettaktivitet med henvisning til at dette forstyrrer medstudentene og ødelegger læringsutbyttet, møtes med motvilje av de som påtales; de hevder at det de gjør er helt vanlig og tillates av andre lærere. Å kreve mer enn de gjør, fremstilles som utidig og vilkårlig autoritetsbruk, noe som savner legitimitet og som læreren bærer hele bevisbyrden for.

    Frustrasjonen dette skaper hos den enkelte lærer, er en ting. Noen resignerer og erklærer at «slik er det blitt», dette er holdninger de unge har med seg fra skole og hjem og som vi på universitetet ikke kan gjøre noe med. Andre slår ikke av på kravet om at beskjeder må følges; de bevarer et skarpt blikk for eventuelle syndere og tar konflikten som måtte komme. Alvorligst er likevel frustrasjonen hos de studentene – og de er den tause majoritet – som følger beskjeden, men som lider under forstyrrelsene som skapes av mindretallet som ikke gjør det. For sistnevnte  er sjekk av status på Facebook eller siste sms overordnet alle andre hensyn. Man spør seg om det er fri vilje i individualistisk variant som utfoldes her, eller pur avhengighet, muliggjort av at ingen tidligere har grepet inn.

Noen resignerer og erklærer at «slik er det blitt», dette er holdninger de unge har med seg fra skole og hjem og som vi på universitetet ikke kan gjøre noe med.

    Slik jeg ser det er det et problem for universitetet som utdanningsinstitusjon når så mange studenter får læringsutbyttet spolert av medstudenter som gir blaffen i kravene som stilles, dersom de overhodet stilles – de erfarer jo ingen sanksjoner ved å overse dem. Det hører med at mentaliteten til mange av studentene som kommer rett fra videregående skole, er sterkt rettighetsorientert: det er læreren som skal stille opp på deres forventninger, ønsker og krav – ikke omvendt.

    Spørsmålet om en lærer kan hevde sin autoritet uten å dømmes som «autoritær», er en sak for seg. Til Uniforums lesere generelt, og til ledelsen ved UiO spesielt, retter jeg følgende spørsmål: Er det ikke på høy tid at UiO sentralt vedtar og iverksetter en policy for studentenes bruk av mobil og PC når undervisning pågår? Slik at den enkelte lærer kan henvise til denne i stedet for å bli spilt ut mot andre lærere. Og slik at alle som begynner å studere ved UiO, vet hva som gjelder.

Er det ikke på høy tid at UiO sentralt vedtar og iverksetter en policy for studentenes bruk av mobil og PC når undervisning pågår?

I fraværet av en overordnet, felles policy må den enkelte lærer og student ta byrden med å håndheve det som egentlig er alminnelig folkeskikk: å ta hensyn til andre. Siden de som tar ex.phil., skal videre til alle typer fagstudier, er det viktig at ondet tas ved roten der det først dukker opp. Jo raskere uvanene griper om seg og blir «normalitet», desto vanskeligere å endre dem senere.

Av Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi, UiO
Publisert 11. nov. 2015 10:12 - Sist endra 11. nov. 2015 10:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere