En ny vår for demokratisk forankret ledelse ved universiteter og høyskoler

Demokrati er en mulighet, for fagutvikling innenfra og nedenfra, la oss legge det til grunn for diskusjonen om ledelse ved universitet og høyskoler!, skriver Karin Widerberg i dette leserinnlegget.

ØNSKER VALGT LEDELSE: Sosiologiprofessor Karin Widerberg går sterkt inn for at det fortsatt blir valgt ledelse ved SV-fakultetet.

Foto: UiO

De generasjoner av forskere som har tatt over fra tidligere generasjoner ved universitet og høyskoler, er generasjoner som er vant til samarbeid (lokalt, nasjonalt og internasjonalt) og forskningsledelse. Man kan i dag ikke nå frem i konkurransen om fast stilling, hvis man ikke har slik kompetanse.

Vi har altså nå generasjoner av forskere for hvilke samarbeid og ledelse er en forventet og naturlig del av det å være forsker. De representerer en opplagt mulighet til å få revitalisert universitetsdemokratiet, så hvorfor starter ikke våre dekaner og instituttledere her med mulighetene for å utvikle vårt faglige demokrati, i stedet for å gi det opp og gå inn for ansatt ledelse?

Lederen – de ansattes eller eiernes representant?

At valgt ledelse ytterst handler om hvem lederen skal stå til ansvar for; de ansatte (arbeiderkollektivet) eller “eierne”, det vil si hvor makten skal ligge, har vært et argument som har vært godt belyst i den pågående debatten og skal derfor ikke gjentas her.

Med det lille unntaket at det bør løftes frem at det er akkurat den utvidete styringsambisjonen med påfølgende underminering av den faglige autonomien og kompetansen på område etter område (se bare på lærere og helsepersonell) som gjør spørsmålet særlig aktuelt. Og nå gjelder det altså de universitetsansatte her ved UiO; skal vi ha en lik styringsform eller skal vi opprettholde vår demokratisk styringsordning?

Ser man til noen av de konsekvensene raseringen av den faglige autonomien har hatt for skole- og helsevesen, så er det all grunn til å bekymre seg også for kunnskapens kår fremover. Og lærere og sykepleiere må lure på hvordan vi universitetsansatte frivillig kan gi fra oss vår autonomi?!

 

Demokrati – en mulighet for involvering i fag- og universitetsspørsmål

 

Men la meg her heller ta opp et spørsmål som har vært lite fokusert i debatten hittil; hvilke muligheter til bred involvering og fagutvikling kan valgt ledelse gi for arbeidsmiljøet – instituttet/enheten, fakultetet og universitetet?

At man rekrutterer leder innenfra, betyr at slike verv, akkurat som forskningsansvarlig og undervisningsansvarlig, går på omgang, noe som gjør at store deler av staben har erfaring fra ledelse og er kjent med hvordan universitetet/høyskolen fungerer på ulike nivåer.

Alle som har verv, er jo med i overordnede organer og lærer seg hvordan ting gjøres på andre institutter og fakulteter. Kunnskaper som man tar med seg hjem til sitt eget institutt og som der vurderes i forhold til akkurat det fagets egenart. Denne prosessen betyr at store deler av staben er kjent med ikke bare hvordan ens eget institutt fungerer men også universitetet i stort.

Legger man siden til at ansatte forskere som innehar slike verv, også inngår i nasjonale og internasjonale forskernettverk, så betyr det at de opparbeider en unik kompetanse til å vurdere faglig utvikling i lys av den overordnede styringen av den samme, slik den kommer til uttrykk for eksempel i direktiv fra departement, forskningsmeldinger, med mere.

Valgt ledelse representerer slik sett en mulighet,  ikke bare for faglig forankrede rammer for kunnskapsutvikling, men også for at vi gjøres til en del av hele institusjonen; vårt universitet. Det er en ramme som legger til rette for engasjement og involvering, for at vi skal bry oss om de store spørsmålene.

 

UiOs demokratiske styringstradisjon bør rustes opp, ikke legges ned!

Denne mulighet har vi fortsatt i dag ved UiO. Våre dekaner og instituttledere kan starte der og bidra til utviklingen av en demokratisk fundert fagutvikling.

Konkret betyr det for eksempel å få lagt til i stillingsbeskrivelser at arbeidsoppgavene vil være forskning, undervisning, (veiledning), administrasjon OG LEDELSE. Og deretter å arbeide for at ledelse blir en integrert del av opplæring – slik pedagogikk er det i dag når det gjelder undervisningsmomentet – og videreutvikling av de ansattes kompetanse.

Jeg skulle ønske at min egen dekan Fanny Duckert ved SV-fakultetet kunne hatt denne tilnærmingen til god ledelse, i stedet for ensidig å gå inn for ansatt ledelse som betyr at både kompetanse (ansatte i åremålsstillinger på 4 år, deretter er personen ikke knyttet til enheten lenger) og makt fratas grunnmiljøene.

Demokrati er en mulighet, for fagutvikling innenfra og nedenfra, la oss legge det til grunn for diskusjonen om ledelse ved universitet og høyskoler!

 

 

Emneord: Universitetspolitikk Av professor Karin Widerberg ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO og representant for de vitenskapelige ansatte i Universitetstyret
Publisert 2. feb. 2015 15:25 - Sist endret 2. feb. 2015 15:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere