UiO våger å tenke nytt

UiO tar nå opp utfordringene med at lønnssystemet i staten ikke fungerer godt nok på vår arbeidsplass. UiO tar til ordet for mer lokal handlekraft i å fordele lønnsøkninger i henhold til sin egen lønnspolitikk. Akademikerne ser positivt på en slik utvikling. Vi har tatt til orde for å tenke nytt rundt dette systemet i en årrekke, og vi ønsker derfor utspillet fra UiO velkommen. Med en større lokal pott vil en også ha rom for å kunne premiere flere ansatte på individuelt grunnlag enn det som er mulig innenfor dagens system. Vi er enige i at vi trenger et verktøy som gir partene større frihet til å finne skreddersydde løsninger for vår virksomhet.

Ikke overraskende er fagforeningen NTL kritiske til dette og går hardt ut mot Universitetet i Oslo fordi de våger å tenke nytt rundt måten lønnsforhandlingene i staten har fungert, eller rettere sagt ikke har fungert, de siste 20 årene. UiO får kritikk for å ønske seg reelle virkemidler for å kunne ta i bruk egen lokal lønnspolitikk fullt ut, slik at de kan gjøre noe med egne lønnsmessige utfordringer.

Dagens lønnssystem i staten fungerer i dag slik at fem (!) personer i Oslo sitter og bestemmer lønnsveksten til alle ansatte i staten og fordeler rundt 90 prosent av lønnsmidlene. Akademikerne mener at dette et lite fornuftig system. Resultatene av oppgjørene tar ikke hensyn til lokale behov og utfordringer. Dette kan føre til at UiO ikke klarer å utvikle seg til en attraktiv arbeidsplass for fremtiden. Det er alvorlig.

Akademikerne har i lang tid ønsket å gjøre noe med lønnssystemet i staten. Vi ønsker oss helt enkelt et mer fleksibelt lønnssystem, slik det eksisterer på de fleste arbeidsplasser i landet, med unntak av Oslo kommune og staten.

Akademikerne vil beholde de deler av dagens ordning som fungerer godt, dvs at rammen for lønnsoppgjøret, sosiale bestemmelser og pensjon forhandles mellom sentrale parter. Den største endringen vi ønsker, er at selve fordelingen av pengene skal skje lokalt, mellom lokale parter i den enkelte virksomhet. På UiO betyr dette at vi lokalt får frihet til å bestemme hvor store de generelle tilleggene skal være, slik at alle 7000 ansatte sikres et lønnstillegg. Deretter kan partene bli enige om grupper av ansatte på UiO som skal ses spesielt, og til slutt bestemmer vi hvor mye som skal gis til individuelle forhandlinger lokalt.

Vi mener også at generelle utfordringer, deriblant likelønnsspørsmålet er best tjent med lokal handlefrihet. I dagens system blir de grepene som tas, lite treffsikre og effektive. Da man sist skulle gjøre et kvinneløft, ga man ett lønnstrinn ekstra til alle førstekonsulenter siden 60 prosent i denne koden var kvinner. Det førte til et løft, som i tillegg ga mange mannlige førstekonsulenter det samme tillegget. Dette er penger man lokalt kunne tatt regien over og brukt til mer målrettede tiltak knyttet til likelønnsutfordringer på UiO.

Når NTL advarer ansatte på UiO mot at de aller fleste ikke vil få noen lønnsutvikling dersom Akademikernes lønnspolitikk får gjennomslag, er dette en myte som kan avkreftes en gang for alle. Vi mener at partene lokalt kan ta det ansvaret med å fordele pengene på en fornuftig måte. Vi er tross alt de som kjenner UiOs utfordringer best.