UiO bør ha fast tilsatte renholdere

Hyppige bytter av renholdsfirmaer fremmedgjør både arbeidstakere i firmaene og ansatte ved Ui, skriver Alv Jensen .

 

Åge Appelqvist ved Eiendomsavdelingen forsøker å gi inntrykk av hvor viktig arbeidet renholderne er for ansatte og studenter. Han setter også pris på at hver tredje renholder ved UiO er ansatt i egen regi. Men UiO fortsetter å kjøpe renholdstjenster for størstedelen av sin bygningsmasse.

Han viser til «overordnet vedtak» som opprettholder prinsippet om bruk av private renholdsfirmaer som kastes ut i anbudsrunder, som ved Det odontologiske fakultet. Firmaet Ren Pluss fikk oppdraget, men sa opp kontrakten fordi de arbeidskrevende hygieniske kravene på Det odontologiske fakultet ikke var hensyntatt da Eiendomsavdelingen kun gikk etter billigste anbyder. Firmaet Ren Pluss var ifølge Eiendomsavdelingens egne tall 12 % billigere. Det er underlig at Eiendomsavdelingen ikke er villig til å betale for kvalitet selv når krav til høy hygienestandard kreves.

Et blikk på situasjonen for renholdere i privat sektor gir organisasjonsarbeider Bente Kulleseid i Norsk Arbeidsmandsforbund ,som organiserer mange av renholderne som våger å organisere seg i privat sektor. «Dette er en skitten bransje. Den faste minstelønnen her i landet er på 156,86 kroner timen. Det hjelper lite når renholdere bare får betalt for et fåtall av timene de arbeider». (Tvedestrandposten
20.12.2012, kl 03:00 20.12.2012) Vi har i tillegg lest om fortvilede renholdere som forteller om et umenneskelig arbeidspress ved Thon hotels.

 

Det generelle inntrykket er at behovet for ordnede respektable og forutsigbare arbeidsforhold for renholdere er stor. Da vil det være en absolutt fordel for UiO å ansette egne renholdere som vil gi tilbake godt arbeid over lang tid hvor vi har mulighet til å bli kjent med renholderen på lik linje som andre ansatte. Vi må kunne anta at også UiO-ansatte som flertallet av befolkningen ellers, setter pris på offentlige tilbud med faste forutsigbare rammer også for de ansatte. (Fafo-rapport: Konsekvenser av konkurranseutsetting-kvalitet)

 

Dersom vi regner med kostnadene ved å benytte seg av markeder, f.eks. det å innhente informasjon om priser og kvalitet, søke å forhindre at en blir lurt eller ført bak lyset av andre aktører i markedet, vil de reelle kostnadene ved å kjøpe tjenester vise seg. I tillegg kommer kostnadene forbundet med de daglige kontrollrutinene de 11 renholdslederne utfører mot de private selskapene (11 stykker ifølge Ellen Dalen i NTL som kommentar i Uniforum) Hvorfor ikke bruke renholdslederne til aktiv, arbeidsdeltagende arbeidsledelse? Hvorfor brukes ikke ressursene på tillitsbaserte systemer med egne ansatte renholdere som gis den nødvendige opplæring?

Dersom de omfattende transaksjonskostnadene med å holde seg med stadige anbudsrunder og kontrollkostnadene, vil vi kunne se de reelle kostnadene med å hyre inn 2/3 av renholdet fra det private markedet. Tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet krever at kunnskap og erfaringer deles for å sikre en bedre ressursutnyttelse. Regnestykket bak påstanden at innleid renhold er billigere enn egne ansatte renholdere, blir helt annerledes dersom tilleggskostnadene for å drifte/kontrollere firmaene medregnes.

Se så til NTNU. Der har de svært gode erfaringer med renhold i egen regi. Seksjonssjef Elin Erdal kan ikke få skrytt nok av renholdernes innsats og vilje til å holde seg oppdaterte på feltet. NTNU har 120 renholdere, og nå er det like før halvparten av dem har fagbrev i renhold.

 

Min utfordring til Åge Appelquist og eiendomsdiriktør Per Erik Syvertsen består i å tenke nytt i retning av å unngå konkurranseideologien som ikke makter å bruke de menneskelige ressursene. Høst aktuelle erfaringer fra NTNU. De har fokus på kvalitet, kunnskap og trivsel. Hyppige bytter av renholdsfirmaer fremmedgjør både arbeidstakere i firmaene og ansatte ved UiO. Stadig nye anbudsrunder hemmer både fellesskapsfølelsen og engasjementet for jobben. Dette er 30 år gammel kunnskap som forskere som Edward Deming og Frederick Taylor i detalj har fortalt oss i sine omfattende studier.

 

 

 

 

 

 

Emneord: Arbeidsforhold, Universitetspolitikk Av konsulent Alf Jensen ved Sosialantropologisk institutt
Publisert 21. mars 2014 15:00 - Sist endret 21. mars 2014 15:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere