Forskning og næringsliv ved UiO

Vi bør satse på sterke grunnforskningsmiljøer, men disse kan i de fleste tilfeller ikke dekke behovet for en bredere kompetanse i anvendte fag. Det meste av det studentene skal lære, er ikke basert på forskning ved UiO, skriver professor emeritus Knut Bjørlykke .

Hva med undervisningen og hensynet til yrkeskompetanse?

Det har nylig vært en sterk reaksjon på at næringslivet, f.eks. Statoil skal kunne påvirke universitetets og forskernes egne prioriteringer ved sine bidrag til forskningsprogrammer.

Det er på en måte forståelig. For svært mange universitetslærere er friheten til å velge forskningsområde og problemstillinger selv, en viktig faktor som gjør det attraktivt å være universitetslærer.

Likevel må forskningen ved UiO sees i sammenheng med undervisningen og den kompetanse som forskjellige studier ved UiO kan gi sine studenter også utenfor de typiske profesjonsstudiene.

Den enkelte universitetslærer bestemmer i stor utstrekning hva som foreleses og hvilke lærebøker som velges. Det er naturlig at forelesere velger å legge vekt på det de kan best og som er knyttet til deres eget forskningsfelt. Undervisningen skal jo være forskningsbasert og den blir i de fleste tilfelle best når forelesere snakker om det som ligger nært opp til deres egen forskning.

Selv den grunnleggende undervisningen på bachelor-nivå vil i mange fag være preget av forelesernes bakgrunn, særlig i fag som ikke inngår i profesjonsstudier.

Fordelen ved å ha aktive forskere som forelesere, er at de kan fange opp det som foregår internasjonalt raskere innenfor deres forskningsfelt, og at de tiltrekker seg gode studenter. Vi bør satse på sterke grunnforskningsmiljøer, men disse kan i de fleste tilfeller ikke dekke behovet for en bredere kompetanse i anvendte fag. Det meste av det studentene skal lære, er ikke basert på forskning ved UiO.

Bakgrunn

I de første 100 år av UiO sin historie var undervisningen ved vårt universitet preget av behovet for å gi yrkesutdannelse til leger, prester og advokater, og forskningen kom oftest i annen rekke. Innen realfag utdannet man gruveingeniører (Cand.min.) for å dekke den delen av næringslivets behov for kompetanse. Etter 1913 fortsatte undervisningen i malmgeologi og gruvegeologi ved NTH, mens den ved UiO ble mye mer teoretisk og i mindre grad rettet mot næringslivet. Det skulle NTH ta seg av.

Også i mange andre realfag ga man i hovedsak en teoretisk utdannelse som på noen områder var basert på forskning på meget høyt nivå. Det var imidlertid ganske få studenter og de fleste av disse ble lektorer i gymnasene, som det da ikke var så mange av. Den gamle Blindernkulturen i 1950–1960 –årene var preget av at det var teoretisk grunnleggende forskning som hadde prestisje. Å engasjere seg i anvendt eller oppdragsforskning ble i Blindernkjelleren omtalt som ”prostitusjon”.

Forsøk på å innføre teknologisk orienterte studier (TOS) og en sivilingeniørgrad i 1970–80 ved Mat.nat.-fakultetet ble mislykket fordi et flertall av forskerne på mange institutter fryktet at dette skulle gå på bekostning av grunnforskningen. Det var også da ved UiO betydelig skepsis mot forskningssamarbeid med Statoil og øvrig oljeindustri. I ettertid kan vi imidlertid se at petroleumsrettet forskning førte til en stor oppblomstring av nesten alle sider av geofagene og også andre realfag. Ikke bare fordi det var mer penger til forskning, men fordi de som ble uteksaminert, fikk jobb.

Også i dag må vi se på hva som er samfunnets behov for kompetanse i forhold til den undervisningen vi gir. Mange har hevdet at en sterk teoretisk utdannelse f.eks. i teoretisk fysikk og andre generelle, grunnleggende fag var den beste bakgrunnen også for de som skulle arbeide med mer praktiske problemer i næringslivet og offentlige etater. Dette avspeiler en arrogant holdning i forhold til behovet for faglige kvalifikasjoner innen forskjellige profesjoner. Vi må se i øynene at de fleste studenter vi nå har ved UiO ikke er teoretiske begavelser som skal bli forskere. De bør vel i større grad enn nå tilbys studieopplegg som legger større vekt på yrkeskvalifikasjoner innenfor realfag og også samfunnsfag.

En forutsetning for å gi en relevant utdannelse innen anvendte fag, er imidlertid at det forskes innen disse fagområdene slik at utdannelsen bli forskningsbasert. Hvis UiO ikke skulle delta i petroleumsrelatert forskning, kan vi heller ikke utdanne kvalifisert personell til en av våre viktigste næringsveier. Så lenge det er politisk flertall for at vi skal ha en petroleumsvirksomhet i Norge, vil den trenge kvalifiserte fagfolk. Hvis norske universiteter ikke vil utdanne kvalifiserte fagfolk til norsk næringsliv, må de importeres fra utlandet.

 

Emneord: Realfag, Naturfag, Etikk Av professor emeritus Knut Bjørlykke ved Institutt for geofag
Publisert 6. feb. 2014 16:18 - Sist endret 6. feb. 2014 16:23
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere