De nye ordene fra næringslivet

Det er svært få som snakker om «klasser» i den offentlige meningsutvekslingen. Arne Klyve og Jon Severud henvender seg til helt vanlige borgere og administrativt personale i offentlig forvaltning i sin nylig utgitte Ordbok for underklassen. De har latt seg provosere av tåkespråket fra næringslivet. Hvem kunne egentlig ha forestilt seg at en offentlig helseinstitusjon i intern språkføring definerte «biomasse» som ventelistepasienter, da ulike institusjoner ble bedt om å rapportere om antall pasienter? Ordet «biomasse» gir meg assosiasjoner i retning av kjemiske substanser som fabrikkeres til et eller annet industriformål, snarere enn høyst levende mennesker.

Dersom oppmerksomheten rettes mot vår egen pågående omorganisering ved UiO, det såkalte interne handlingsrommet – administrativ utvikling ved UiO (IHR), presenteres prosjektet med en rekke låneord fra næringslivet. Det snakkes om å «gå opp verdistrømmer innenfor studier» (s. 5 i Hva er IHR – Studier?). Bokmålsordboka og ordlistene gir følgende beskjed på mitt søk på ordet «verdistrømmer»: «Vi har dessverre ingen informasjon om ordet i bokmålsdatabasen, verken i ordlistene eller i ordboka». Hvorfor brukes ikke ordet «arbeidsoppgaver» fremfor ordet «verdistrømmer», dersom man faktisk diskuterer arbeidsoppgaver? «Understrømmer» gir heller ingen treff i ordbøkene. I samme dokument snakkes det videre om «arbeidsflyt». Ingen treff. Arbeidsflyt i forhold til hva?

Dokumentet forsøker presis å analysere UiO som organisasjon. Det henvises til høyt/lavt volum i forhold til organisasjonsendringer. Her foreslår ordboka: «rominnhold, kubikkinnhold, omfang». Det snakkes om «brukergrupper». Ingen treff. Menes studenter og ansatte? Blir ordet «student» eller «ansatt» for personlig i forhold til varespråket? Nærmeste forslag og treff i ordboka på «Quick-wins» er «quickstep!» som betyr quick 'hurtig' og step 'trinn'. Andre eksempler på problematiske låneord finner vi i høringsdokumentet «Roller og ansvar». Ordene «Oppgaveportefølje» og «gevinstpotensiale» er udefinerbare, ifølge ordbøkene. I beskrivelsen av alternative muligheter for organisering nevnes et ønske om «Økt skreddersøm» (skreddersøm m. søm utført av faglært skredder). Et mer forståelig alternativ er å bruke ordet «effektivt». Det mer dekkende ordet for den pågående prosessen ser ut til å være valgt bort til fordel for et mer nøytralt ord som i mindre grad vekker negative assosiasjoner.

Dersom jeg skal ha forhåpning om å forstå omorganiseringen ved UiO og offentlig forvaltning generelt, ser det ut til at jeg må være i stand til å tilegne meg et nytt språk med nye begreper som ikke refererer til et konkret språk. Fram til nå har jeg en egen rolleforståelse som innebærer å stå til tjeneste for studenter, vitenskapelige ansatte og folk som henvender seg til instituttet. Det hadde vært en glede for meg fortsatt å anse alle som mennesker og ikke anonyme «brukere». I George Orwells roman 1984 beskrives hvordan språket forandres for å forebygge at innbyggeren kommer på ideen å tenke kritiske tanker. Arne Klyve og Jon Severud har i sin analyse av moteordene fra næringslivet omdøpt New Public Management til «Nytale for Old Public Management». De oppfatter at mange av nyordene er  inspirert av utdaterte næringslivsidealer fra 1950-tallet/eller styringssystem fra gamle Sovjetunionen.

Spørsmålet er om vi er tjent med moteord som tåkelegger snarere enn å beskrive en virkelighet ansatte kan forholde seg til på en konstruktiv måte.