UiO er ikke en organisasjon i krise

Store organisasjoner vil alltid ha utfordringer med skjærings- og gnisningspunkter. Spørsmålet er hvor omfattende problemene er og om en organisasjonsendring vil endre på dette.

Innen 28. september skal enhetene besvare flere høringer om IHR – blant annet fordeling av roller og ansvar.

Hovedspørsmålet i rapporten om roller og ansvar er om administrasjonen og beslutningsmyndigheten ved UiO skal sentraliseres eller desentraliseres. Den skisserer to modeller i hver sin retning, som begge vil medføre store endringer i forhold til dagens organisering. Den tredje varianten, ”middelvarianten” medfører mindre og mer gradvise endringer, men i retning av desentralisering.

1. Er det nødvendig med en omfattende omorganisering av UiO?

Notatet vektlegger at det er mye som ikke fungerer ved UiO i dag, og fokuserer på tre hovedproblemstillinger:

  • Det er for lite styring og for mye demokrati («involvering» og «utvalg») på UiO
  • Det er uavklarte maktforhold mellom Sentraladministrasjonen (SA) og enhetene
  • Det er for mye blanding av «strategi og driftsoppgaver» i SA

NTL vil påpeke at UiO ikke er en organisasjon i krise. Det er stort sett ledere som er spurt om hvilke problemer de ser, og de vil i praksis alltid oppleve uavklarte maktforhold og for mye formell og uformell motstand i organisasjonen. Ledere vil ofte føle seg revet mellom strategi og driftsoppgaver. Store organisasjoner vil alltid ha utfordringer med skjærings- og gnisningspunkter. Spørsmålet er hvor omfattende problemene er og om en organisasjonsendring vil endre på dette.

Omorganisering er ressurskrevende og skaper utrygghet. Det skal mye til at kostnadene ved store omorganiseringer oppveies av økt effektivitet.

2. Er det mulig å ta stilling til en desentralisering/sentralisering nå?

En desentral modell vil tilsynelatende kunne gi økt selvstendighet til fakultetene.

Men desentraliseringen forutsetter standardisering. Hvordan unngår man at en «desentralisering» bare blir en desentralisering av ansvar (særlig for å holde budsjettet) og en fortsatt sentralisering av reell makt til universitetsdirektøren og den nye staben?

For NTL er det viktig at den faglige autonomien sikres. Forskningen og undervisningen skal ikke tilpasses de standardiserte administrative verktøyene. Vi mener UiO ikke kan gå for den ene eller andre løsningen før det konkret kan vises til hvordan de ulike retningene sikrer autonomien.

Ut fra dette mener NTL at selv modell 2, som ikke krever omfattende endringer, må åpne for forskjellige løsninger på de ulike problemstillinger og fagområder.

3. Er det for mye demokrati ved UiO?

Notatet ønsker sterkere styring og mindre demokrati. Man beklager seg over «svakheter i lederkulturen» og over at «styringsretten praktiseres i liten grad». Det hevdes at det finnes en «viltvoksende utvalgsflora» av formelle og uformelle nettverk og utvalg, og at det neppe er mulig å forene så bred involvering som dagens med ambisjoner om mer effektiv administrasjon.

NTL vil her bare peke på at UiO er og skal være en demokratisk institusjon med individuell forskningsfrihet der de ansatte og deres valgte organer skal ha betydelig makt. Mange ledere vil naturlig nok se dette demokratiet og disse frihetene som hindre for sin makt og styringsevne. Det er ikke noe problem. Tvert imot: Vi synes dette tvert om er en styrke ved universiteter, som bør forsvares og hegnes om. UiO skal ikke styres som en vanlig bedrift.

4. Vil en stor stab under universitetsdirektøren sikre bedre styring?

Uansett hvilken overordnet modell som velges, vil ledelsen skille mellom oppgaver som er av strategisk karakter og drift/forvaltning. I praksis betyr dette at man skal etablere en stab under universitetsdirektøren, uten direkte tilknytning til verken enhetene eller fellesfunksjonene.

UiO har hatt en sentral stab tidligere, som man valgte å avvikle. En av utfordringene med en slik stab, er at den risikerer å jobbe uten forankring i fagmiljøer og i beslutningslinjene. De vil ha mindre faglig autonomi og ansvar enn en dagens fagavdeling, og risikerer å jobbe uten tilstrekkelig kontakt med øvrige drifts- og utviklingsoppgaver.

5. Egen driftsenhet og skille bestiller/utfører.

Flere steder ved UiO innføres nå tjenesteavtaler. NTL er motstandere av en slik utvikling og mener oppgavene ved UiO best utvikles ved at de ansatte sammen finner løsninger, ikke ved at noen definerer en bestilling som andre skal levere. Tjenesteavtaler medfører kontraktsfesting, tidskontroll, internfakturering og styring utfra budsjetthensyn fremfor styring etter primærvirksomhetens behov.

Notatet ønsker også å definere hva som er virksomhetsspesifikke oppgaver. Det antydes at UiO med fordel kan skille ut tjenester. Dette vil i første omgang gjelde oppgaver som lønn, it og bygningsdrift. Dette ønsker ikke NTL. Det vil kunne gi IHR-prosessen et resultat med færre administrative årsverk uten at verken kvalitet eller effektivitet er bedret.

På grunn av veldig korte tidsfrister vil enhetene neppe ha anledning til å diskutere alle forslag grundig. NTL ønsker at høringen skal ende opp i tydeliggjøring og konsekvensutredning på helt konkrete forslag som får ny behandling ute blant fakultetene.
 

 

 

Emneord: IHR, Personalpolitikk, Administrasjon, Universitetspolitikk Av leder Ellen Dalen i NTL-UiO
Publisert 12. sep. 2012 14:57 - Sist endret 2. sep. 2014 14:05
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere