Bevar skjelett- og kraniesamlingen ved UiO

UiO må se viktigheten av De Schreinerske Samlinger som et unikt forskningsmateriale fra vår fortid til å forstå nåtiden, skriver forskningsdekan Bjørn Øgaard ved Det odontologiske fakultet.

Forskere ved Det odontologiske fakultet har gjennom flere tiår benyttet skjelett- og kraniesamlingen, De Schreinerske Samlinger, ved Det medisinske fakultet ved UiO. Den har dannet grunnlaget for flere doktoravhandlinger og publikasjoner, og gitt verdifull kunnskap om særlig vekst og utvikling av kjeve- og ansiktsskjelettet.

Dette er en unik samling av stor forskningsverdi, slik instituttleder Jan G. Bjåli sier i et intervju i Uniforum 8. november. Professor Per Holck skal ha særlig stor honnør for å ha tatt vare på samlingen på en forbilledlig måte gjennom alle årene han har hatt ansvaret.

Det er forståelig at forholdene rundt kraniene til Hætta og Somby fra 1800-tallet vakte debatt i det samiske miljøet. Jeg ville nok også ha stusset hvis det fantes kranier i samlingen fra 1800-tallet fra Ullevålsveien, der jeg vokste opp på 1950/60-tallet. Men derfra til, med UiOs velsignelse, å sende 100vis av deler fra samematerialet fra middelalderen til Finnmark for å gravlegges, var diskutabelt.  

For øvrig, med all respekt, så er vel de mest kjente personene som har vært innom samlingen, kongene Sigurd Jorsalfar og Håkon den 5. Magnusson, hvis kranier nå er brakt ned til kongekrypten på Akershus slott. Ellers er vel samlingen ganske så anonymisert.

Den mest interessante delen av samlingen er imidlertid den som Schreiner kalte Oslo middelaldermateriale. Den har ikke noe med rasehygiensk forskning å gjøre, og ble samlet inn da jernbanen ble bygget ut fra 1850 og utover. Flere sportraséer østover går bokstavelig talt gjennom det som var nedlagte gravplasser i Oslos gamle bydeler under Clemenskirken (sognekirke), Olavskirken (klosterkirke for dominikanerne), Nonneseter klosterkirke, Hallvardskatedralen (domkirke) – der Sigurd Jordsalfar ble gravlagt i sydveggen i koret i 1130, Nikolaikirken, Mariakirken (kongens kirke), Korskirken og Lavranskirken (spedalskhospitalet). De fleste kraniene herfra stammer fra senmiddelalderen (1300–1500), og omfatter mellom 2500 og 3000 kranier eller kraniedeler. Materialet representerer et godt gjennomsnitt av Oslos befolkning fra senmiddelalderen og ble av Schreiner antatt å være etnisk relativt homogent. Til samlingen hører også materiale fra enkelte andre middelalderkirkegårder i Norge, som fra Heidal i Gudbrandsdalen og noe fra steinalder og jernalder.

Professor Per Holck nevner i intervjuet i Uniforum en rekke interessante forskningsområder og gode grunner til å bevare samlingen mest mulig intakt. Også fra et odontologisk forskningsperspektiv er dette sterkt ønskelig, og særlig middelaldermaterialet og den enda eldre delen av samlingen er verdifull. Påfallende er nesten fravær av store bitt- og tannstillingsfeil i senmiddelalder, mens dette ”bare” vel 15 generasjoner senere er langt mer hyppig når hvert 3. barn/ungdom i dag får kjeveortopedisk behandling (tannregulering). Utviklingen av den molekylærbiologiske forskningen har gitt oss muligheter som de gamle antropologene ikke kunne forestille seg, og mange spennende forskningsoppgaver venter. UiO må derfor se viktigheten av De Schreinerske Samlinger som et unikt forskningsmateriale fra vår fortid til å forstå nåtiden.

 

Emneord: Medisin, Odontologi, Forskning, Univeritetspolitikk Av forskningsdekan Bjørn Øgaard ved Det odontologiske fakultet
Publisert 26. nov. 2012 16:17 - Sist endret 2. sep. 2014 14:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere