Hemmeligholdelse og akademisk frihet på UiO

Jeg ville sviktet mine plikter både mot studentene og UiO dersom jeg skulle brutt enhver kontakt med dem. Etter avskjeden fortsatte jeg da også å veilede flere av dem uoffisielt og uten betaling slik at de fikk sin eksamen på tross av de problemene som var skapt.

Flere av de involverte i Stahl-saken spekulerer på hvorfor direktør Bjørneboe og rektor Ottersen har valgt å beklage på UiOs vegne at innholdet i avtalen med Stahl nå er gjort kjent i Uniforum. De ser det som et resultat av press fra Stahl og hans advokat. Det er godt mulig, men en skal ikke se bort fra at den nåværende ledelsen ved UiO også har egeninteresser i en slik beklagelse. Den understreker nemlig at slike avtaler skal holdes hemmelige, ellers kan det få rettslige følger for de involverte. Jeg vil her bidra med mine egne erfaringer.

Forut for Universitetsstyrets vedtak om å avskjedige meg i februar 2009 fikk jeg et tilbud fra en representant for universitetsdirektør Bjørneboe om at dersom jeg gikk av frivillig, skulle jeg få utbetalt full lønn i to år uten å gjøre noe som helst. Betingelsen var for det første at avtalen skulle holdes hemmelig, for det andre at jeg ikke skulle ha noe med studenter eller UiO å gjøre framover. Jeg avslo og har derfor aldri forpliktet meg til å holde forslaget hemmelig.

Det gjorde jeg for det første fordi jeg er mot fallskjermer, det er en praksis innført fra andre statsinstitusjoner UiO ikke kan sammenliknes med. Dessuten er jeg imot hemmeligholdelse, det strider mot kulturen ved universitetene med røtter århundrer tilbake, der åpenhet og diskusjon er en grunnleggende rammebetingelse. Dessuten hadde jeg ansvar for 13 masterstudenter og en doktorgradsstudent da jeg ble avskjediget.

Jeg ville sviktet mine plikter både mot studentene og UiO dersom jeg skulle brutt enhver kontakt med dem. Etter avskjeden fortsatte jeg da også å veilede flere av dem uoffisielt og uten betaling slik at de fikk sin eksamen på tross av de problemene som var skapt. Ledelsen klarte ikke å skaffe erstattere som fungerte, noe både studentene og jeg visste på forhånd. Ut fra de normene som må gjelde ved et ledende, europeisk universitet, kunne jeg ikke handlet annerledes. 

Universitetsdirektør Bjørneboe forsøker etter min mening å innføre en praksis der ledelsen skal kunne si til en professor de ikke liker, at han bør gå av frivillig mot en fallskjerm som skal holdes hemmelig. Dersom du ikke aksepterer, vil det gå med deg som med Nedkvitne, du blir avskjediget likevel, og blir sittende igjen med ingenting, bortsett fra en advokatregning dersom støtten fra fagforeningen uteblir.

Det sier seg selv at universitetsledelsen har interesse av at slike avtaler holdes hemmelige, i Universitetsloven er det jo en paragraf om akademisk frihet! Fordi jeg ikke valgte den enkleste veien ut, vil vi nå forhåpentligvis få vite hva Høyesterett mener om dette.

 

 

Emneord: Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø Av Arnved Nedkvitne; tidligere professor ved IAKH
Publisert 13. mai 2011 10:46 - Sist endret 2. sep. 2014 14:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere