Fallskjermer på UiO

I februar 2009, før saken kom opp i universitetsstyret, tilbød universitetsdirektøren meg to årslønner for å gjøre ingenting dersom jeg gikk av frivillig. Betingelsen var at det hele skulle holdes hemmelig, det ville spare ledelsen for ubehagelig publisitet. Jeg avslo tilbudet.

I etterkant av det som journalister har døpt ”Nedkvitne-saken”, er det viktig å diskutere hvilke ettervirkninger den kan få i miljøet. Da er det ett forhold som kan få stor praktisk betydning for ytringsklimaet for vitenskapelig ansatte framover, og det er UiO-ledelsens ønske om å løse konflikter mellom ledelse og professorer med en fallskjerm.

I februar 2009, før saken kom opp i universitetsstyret, tilbød universitetsdirektøren meg to årslønner for å gjøre ingenting dersom jeg gikk av frivillig. Betingelsen var at det hele skulle holdes hemmelig, det ville spare ledelsen for ubehagelig publisitet. Jeg avslo tilbudet. Det som seinere skjedde, har vist at domstolene inkludert Høyesteretts ankeutvalg overlater behandlinga av slike saker til universitetet selv, så sant det respekterer lovlige formaliteter. Domstolene vurderte ikke om det som er gjort, er rimelig eller forholdmessig, de vurderer bare om det Universitetsstyret gjør, er lovlig. Universitetsstyret slik det nå er sammensatt, følger praktisk talt alltid universitetsdirektørens innstilling i den typen saker, resultater er derfor gitt. For framtidige professorer som kommer i en liknende situasjon, skapes derved maktforhold som gjør at et tilbud om fallskjerm fra universitetsdirektøren framtrer som ”et tilbud du ikke kan si nei til”.

Allerede i dag er det en betenkelig stor og økende selvsensur blant vitenskapelig ansatte. Ønsket om å tilhøre det rette nettverket og den måten ressurstildelinga foregår på, forklarer det. Frykten for å bli avskjediget vil nå kunne komme i tillegg. Fallskjerm som middel til å løse konflikter mellom professorer og administrasjon, er en fallitterklæring for UiOs personalpolitikk, og kan virke ødeleggende for det intellektuelle klimaet. Alternativet er en instans som er uavhengig i forhold til både ledelse og professorer.

Jeg vil derfor spørre universitetsdirektør og rektor om det er flere vitenskapelig ansatte enn undertegnede som har fått tilbud om hemmelig fallskjerm de siste årene, og om dette vil bli en fast del av UiOs behandling av konflikter mellom professorer og ledelse framover. Dette er en viktig sak som det bør være åpenhet om.

 

Emneord: Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø, Personalbehandling/politikk, Lønn/lønnsforhandlinger Av Arnved Nedkvitne – tidligere professor ved UiO
Publisert 24. aug. 2011 09:54 - Sist endret 2. sep. 2014 14:04
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere