Leserbrev fra 2011
Den første november sluttet Doris Jorde som viserektor og gikk over i stillingen som leder for Naturfagsenteret. Doris har vært en flott ressurs i rektoratet og vi kommer til å savne henne.
Saken er at ledere ofte vet lite om hva kommunikasjonsmedarbeidere kan brukes til. Dette skyldes at kommunikasjonsfolk er nykommere ved UiO og på arbeidsmarkedet generelt.
Kjente slagord i Oceania var ”frihet er slaveri”, ”krig er fred” og ”uvitenhet er styrke”. UiO bidrar nå til denne listen med følgende: ”invitasjon er ordre”.
Jeg undrer meg om den administrative ledelsen ved Norges største kunnskapsinstitusjon kjenner til dette tungrodde systemet som for mange arbeidssøkere vil være deres første møte med Universitetet i Oslo?
Makt og kommunikasjon er to sider av samme sak. En leder som bare søker makt, vil ikke åpne opp for kommunikasjon.
Derfor, Siv Nordrum og Tonje Egedius: vil vi si dette om oss selv: Noen av oss vil formidle uansett hva som skjer. Noen av oss har ikke noe å si. Noen av oss liker ikke rampelys. Alle har ferie av og til. Den situasjonen som oppsto var ekstraordinær, også for oss, skriver medisinprofessor Johanne Sundby som en reaksjon på oppslaget om mediesky forskere i A-magasinet for en uke siden.
I februar 2009, før saken kom opp i universitetsstyret, tilbød universitetsdirektøren meg to årslønner for å gjøre ingenting dersom jeg gikk av frivillig. Betingelsen var at det hele skulle holdes hemmelig, det ville spare ledelsen for ubehagelig publisitet. Jeg avslo tilbudet.
Når myndigheten hever Arnved Nedkvitnes utsagn på toppen av rettsakten, blir saken stilt på hodet. Retten har betraktet utsagnene som en ubetinget og uvilkårlig viljeshandling, løsrevet fra arbeidsforholdet
Forskning er i sitt vesen utadrettet og står dermed fjernt fra dem som er involvert i de lokale lønnsforhandlingene. Dette gapet blir særlig stort hvis man som forsker skulle være så uheldig å jobbe med internasjonale prosjekter.
På UiO blir vi oppmuntret til å ha hjemmekontor. Mens jeg blir oppgitt og rasende. Forbindelsen til UiO gjennom Desktop Remote Connection har utover våren blitt stadig mer døende og ubrukelig.
NTLs påstand er at medbestemmelse og medvirkning ikke har vært en del av IHR-prosessen. UiO har til nå drevet dette etter ”innspillmetoden”.
Vi kan ikke kreve at de andre organisasjonene skal være kritiske til IHR-prosessen, men vi forventer respekt for det arbeidet vi har gjort med å skaffe oss informasjon og videreformidle denne.
Det er ingen ved UiO som har vært inne på tanken å bruke stoppeklokke på medarbeideres bruk av tid på ulike arbeidsoperasjoner. Den sjefen som står med stoppeklokken for å se hvor lang tid det tar å behandle en sak, luke et bed, kopiere en eksamensoppgave osv. har ingen plass i vår måte å jobbe med IHR – eller ledelse generelt ved UiO.
For oss ser det ut til at NTL mener at Lean er synonymt med stoppeklokken. Foreløpig har vi ikke sett noe som skulle tilsi at stoppeklokkestyring blir det sentrale ved UiO, og vi tror heller ikke en slik styringsfilosofi vil fungere.
Studentene ved Det juridiske fakultet har mulighet til å få to grader for ett og samme studieårs innsats. Velvillig, kan hende, men er det lovlig? Dekanus, og dermed fakultetet, mener ja. Jeg mener at svaret er nei.
Alle som opp gjennom åra har arrangert konferanser i tilknytning til UiO, vet hvor kronglete det er å kjempe om den begrensede plassen på sjølve universitetet, og ha deltakerne boende rundt i byen.
Hvorfor i all verden har man anskaffet et system som deler opp hvert reiseoppgjør i tre brev, og hvorfor sendes de hjem?
Det er 24 årsverk i Kommunikasjonsavdelingen, og antallet har sunket de siste årene. Seks av disse årsverkene tilhører universitetets sentralbord. Tilbake står 18 årsverk.
Ledelsen respekterer ikke bare Uniforums uavhengige stilling prinsipielt, men vi deltar også i meningsutvekslinger på lik linje med alle andre. Ved dette følger jeg opp hva jeg vektla i rektorvalgkampen: Betydningen av å ha en avis hvor universitetet kan debatteres og kritiseres.
Jeg ville sviktet mine plikter både mot studentene og UiO dersom jeg skulle brutt enhver kontakt med dem. Etter avskjeden fortsatte jeg da også å veilede flere av dem uoffisielt og uten betaling slik at de fikk sin eksamen på tross av de problemene som var skapt.
Dersom lederne skal greie å imøtegå alle enkeltsituasjonene, må de også være fleksible og veilede på tilbørlig vis.
Ledelsen ved Universitetet i Oslo beklager sterkt at tidligere ansatte og kollegiemedlemmer har brutt den avtalte konfidensialiteten i Stahl-saken.
Uniforum må få tildelt tilstrekkelige rammer for å kunne fortsette som en avis for alle ansatte – både på nett og i papirversjon.
NTL ser med bekymring på at UiO gir Uniforum så dårlige vilkår at de må legge ned papirutgaven, samtidig som UiOs egen kommunikasjonsavdeling vokser og nå teller 29 personer.
Gå med kun seks plagg i to uker. Det var utfordringen 15 SUM-forskere nylig tok imot. Flere av dem som prøvde seg, forsker selv på utfordringer og dilemmaer knyttet til en bærekraftig utvikling.