Nyskapende telling?

Mens mange ledende forskningsnasjoner nå er i ferd med å revurdere sin styringspolitikk, fortsetter Universitetet i Oslo i et spor som ble lagt opp av Verdensbanken og internasjonale konsulentselskaper på 90-tallet.

Universitetet i Oslo (UiO) har laget strategi for de neste 10 åra og skal nå konkretisere hvordan strategien skal følges opp. Mer presist er ledelsen i ferd med å utarbeide ei liste med indikatorer – tallene som skal definere universitetets virksomhet.

Evalueringer av universitetet har pekt på manglende endringsvilje. Vi mener det kanskje først og fremst er ledelsen som mangler dette. Mens mange ledende forskningsnasjoner nå er i ferd med å revurdere sin styringspolitikk, fortsetter Universitetet i Oslo i et spor som ble lagt opp av Verdensbanken og internasjonale konsulentselskaper på 90-tallet. Denne styringsideologien er ikke i stand til å ta inn over seg universitetenes egenart.

Vi mener ikke at akademia er en uforanderlig institusjon som bør få lov til å isolere seg fra samfunnsutviklinga for øvrig, men at lokale forhold og virksomhetens egenart må være hovedpremisser for strategien.

Når UiO skal vurdere i hvilken grad det er samfunnsengasjert, er den første indikatoren som nevnes antall "disclosures of invention". Det vil si meldinger til universitetets innovasjonsselskap Inven2 om at forskere har ideer til kommersielle produkter. Det viser manglende forståelse for hva slags rolle universiteter har i nyskaping. Det er merkelig at Norges fremste forskningsinstitusjon ikke baserer seg på forskning om forbindelsen mellom universiteter og næringslivet når man definerer universitetets engasjement.

David C. Mowery og Bhaven N. Sampat er blant verdens fremste innovasjonsforskere. I artikkelen Universities in National Innovation Systems (i The Oxford Handbook of Innovation, 2006) gjør de blant annet rede for at:

• Det smale fokuset på kommersialisering av teknologi fra institusjonene bør forlates, man bør heller fokusere på andre og viktigere økonomiske effekter av universitetenes virke.
• Næringslivsledere i USA, et land med høyteknologisk industri og aggressiv patentlovgiving, rangerer patentproduksjon på 8. plass av 10 mulige aktiviteter universitetene bør bidra til næringslivet med. På førsteplass kom publisering av forskning, på andreplass uformelle møteplasser.
• Det ikke er klokt å ukritisk importere amerikansk tenkning rundt patentering og universiteter. Hvert land eller en region bør finne lokalt tilpassede løsninger.

En slik analyse fratar ikke UiO en rolle i et nasjonalt innovasjonssystem. Universitetet kan og bør ta samfunnsansvar ved å bidra til økt nyskaping i Norge. Flere patenter kan være bra for UiOs inntjening, men reduserer trolig samfunnets gevinst. Dersom UiO skal bidra til et FoU-intensivt norsk næringsliv har vi større tro på følgende fokusområder:

• Produksjon av åpent tilgjengelig kunnskap som bedrifter ikke vil eller kan betale for selv.
• Åpne konferanser der næringslivets egne forskere kan delta.
• Å levere dyktige, engasjerte og kreative studenter fra Mat-Nat og Medisin til samfunnet rundt.
• Å ta et særskilt ansvar for forskerutdanning – her er UiO allerede best i Norge.

Ei slik satsing blir vanskeliggjort ved at UiO er i ferd med å sentralisere forskningspolitikken hos forskere med det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kaller "særlig strategisk talent". Dette er ofte ei omskriving av evne til å levere i henhold til ledelsens indikatorer.

 ,

Emneord: Universitetspolitikk, Strategisk plan, Arbeidsforhold, Forskningspolitikk Av stipendiat ved Farmasøytisk institutt Benjamin Endré Larsen, tidligere medlem av UiOs styre Anders Rindal
Publisert 9. des. 2010 12:59 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere