Midlertidig fast ansatt?

Midlertidige stillinger er fleksibelt og bra for universitetet. Men hvor skal vi? Etter en liten evighet på universitetet er man blitt spesialisert. Litt for smal og spiss for næringslivet kanskje? Der er her jeg mener universitetet har sviktet som arbeidsgiver og utdanningsinstitusjon.

Det er noen av oss her ved UiO som har vært midlertidig ansatt i en liten evighet. Hverken universitetet selv, instituttene eller sentrene har lovet oss fast ansettelse. Vi har gjort valget om å bli her selv, vel vitende om UiOs ansettelsespraksis, drevet av lyst til å fortsette enda litt lenger med spennende forskningsoppgaver i et topp fagmiljø. Ved hvert veikryss, og dem har det vært mange av, har vi blitt på vår post uten noen garanti for enda et engasjement.

Dette er mulig fordi universitetene, og tilstøtende finasieringskilder, har en stor portefølje av midler til stipendiater, post.doc-er og andre midlertidige stillinger. Det er fleksibelt og bra for universitetet, som skal utdanne fagfolk til resten av samfunnet. Ikke sant? Men hvor skal vi? Etter en liten evighet på universitetet er man blitt spesialisert. Litt for smal og spiss for næringslivet kanskje? Det er her jeg mener universitetet har sviktet som arbeidsgiver og utdanningsinstitusjon.

Enten må universitetet spesialisere sine ”lærlinger” til egen arbeidsplass og følge opp med et rimelig antall ansettelser, eller være en samfunnsinstitusjon som driver opplæring for andre. I så fall burde universitetet følge opp med individuell karriereveiledning ved fortsatt ”opplæring” på vegne av andre etter doktorgrad. Skal en samfunnsinstitusjon holde seg med et så stort hoff av midlertidige ansatte på vei ut i verden et sted, burde det følges av et arbeidsgiveransvar for hvordan. Universitetene burde få et ansvar for individuell karriereveiledning. Hva vil universitetet med min innsats? Er jeg fortsatt på ”opplæring” og skal et annet sted, eller fyller jeg en arbeidsoppgave, midlertidig og fleksibelt, uten for mye langsiktig bekymring fra min arbeidsgiver.

Universitetene er betalt av samfunnets midler, og samfunnet kan ha god nytte av mange høyt kvalifiserte spesialister. Men hvis man allikevel må omskoleres etter for mange år på universitetet, da er opplæringsaspektet borte.

 

 

Emneord: Arbeidsforhold, Personalbehandling/politikk, Rekruttering, Stipendiat Av Runhild Aa. Klausen – postdoktor ved CMA på MN-fakultetet
Publisert 29. okt. 2010 12:34 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03

Takk for godt innlegg Runhild. Her er du ved problemet kjerne. Uansett hvor mange faste vitenskapelige stillinger vi får, kommer det fremdels til å være mange midlertidige som ikke skal fortsette på universitetet. Derfor bør vi utvikle en form for ’postdoktorprogram’ hvor man kan orientere og kvalifisere seg for et yrkesliv utenfor akademia. Også de som skal blir værende ved universitetet vil ha nytte av denne typen kompetanse. Med støtte fra universitetsledelsen og ikke altfor mye penger er jeg overbevist om at postdokene selv er mer enn kvalifiserte for å organisere denne typen aktiviteter ved de ulike institusjonene. Alt som behøves er øremerkede midler til fakultetene (si kr. 2500,- i året pr. midlertidige) og litt aktiv nettverksbygging blant postdokene. Håper du følger opp dette. Jeg er med!

Mvh Jarle Breivik, Forskerutdanningsleder, MedFak  

Jarle Breivik - 3. nov. 2010 11:56

Slik Universitetene og Departementet legger opp til bruk av midlertidighet mangler det etter min mening en idé om hva man vil med dette, både med hensyn til bruk av ressurser sett i et samfunnsperspektiv og med hensyn på den enkelte forskerspire. Utenfor universitetssektoren har vi et system der fire år i midlertidighet er nok, dette bygget en menneskesyn der individets kår vektlegges.  Et "postdoktorprogram" kan være med å fylle en slik rolle jeg etterlyser.  Det vil kreve et helt annet profesjonalitetsnivå på karriæreveiledning og medarbeidertilbakemelding, enn penger til et to dagers seminar en gang i året, der postdoktorer kan snakke med hverandre. Slik situasjonen er i dag, mener jeg at Universitetene har sviktet sin rolle som arbeidsgiver og opplæringsaktør, og dette er noe av grunnlaget for debatten som går rundt midlertidighet. Jeg tror dette stikker dypere enn hva som kan plastres sammen med 2500 kr. pr år per midlertidige.

Mvh, Runhild

 

runhildk - 4. nov. 2010 00:43

Jeg er helt enig at dette er et grunnleggende problem som krever betydelig innsats, men vi må starte et sted. Å vente på at ”Universitetet” skal løse problemet er etter mitt syn en alt for passiv holdning. Universitetet er ikke en håndfull mennesker som sitter i toppen av administrasjonsbygget på Blidern. Det er du og jeg og alle andre som jobber her. Også de midlertidig ansatte er en del av og må ta ansvar for arbeidsmiljøet og organisasjonskulturen ved universitetet. Jeg er helt sikker på at en aktiv postdok-organisasjon vil lage et mye bedre karriereutviklingsopplegge enn universitetsledelsen eller et eller annet firma. Kompetansen kan man hente både internt og ekstern. Fagforeningene har fokus på 4-årsregelen og at det må opprettes flere faste stillinger, men det vil uansett være mange midlertidige stillinger ved universitet. Jeg oppfordrer derfor alle som er opptatt av denne problemstillingen om å komme sammen for å begynne å gjøre noe konstruktivt og tar gjerne initiativ til et møte.

Jarle Breivik - 5. nov. 2010 00:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere