His finest hour

Benestads uttalelser kaster et klart lys over hans forhold til lojalitet, fantasi, fakta og fortrolighet.

Haakon Benestad er professor ved Universitetet i Oslo. Han har deltatt i universitetets styre og stell. Han satt i Det akademiske kollegium som på vegne av Universitetet i Oslo inngikk en avtale om at jeg skulle fratre som universitetsdirektør i 1990.

Avtalen skal behandles som en konfidensiell personalsak fra universitetets side. Deler av avtalen er kjent fra en pressemelding som ble sendt ut den gangen.

Det er 20 år siden. Jeg har brukt en del av tiden til å finne nytt fotfeste i arbeidslivet. Dette var ikke uventet, for universitetet sier i pressemeldingen at saken har fra universitetet og enkelte kollegiemedlemmers side vært håndtert på en slik måte at ”den er egnet til å skade hans faglige og personlige renommé.”

Professor Benestad bruker sitt avskjedsintervju i universitetets egen avis Uniforum den 4. november i år til å avlegge meg et besøk.

Han har tre synspunkter på min tid som universitetsdirektør: Han følte seg overvåket (det blei sagt at han hadde folk overalt som noterte ned alt som kom fram), han fant det ”brekkjernet” som skulle få meg til å si opp, (Difor fann me ut at me heller kunne bruka overskridinga på 26 millionar på den nye odontologibygningen som eit brekkjern for å få han til å trekkja seg), og han kommer med noen forblommede uttalelser om den økonomiske kompenasjonen universitetet betalte meg da jeg sluttet, som han kaller en ”fallskjerm”, angir en størrelse på og vurderer.

Professor Benestads uttalelser er illojale. Han er illojal mot Universitetet i Oslo, som avtalepart og arbeidsgiverrepresentant. Påstanden om overvåkning er fri fantasi. Slike fantasier er ofte et uttrykk for et konspiratorisk sinnelag, og tilhører ikke sjelden patologien.

Stahl-saken er historie. Det kan bli spekulert i og om den. Men Benestad kan ikke uten videre stille seg i spekulantenes rekker, han er part i saken, og universitetet har sagt noe om dette. Jeg siterer igjen fra pressemeldingen hvor det konstateres at det i de forhold som ble lagt frem i Kollegiet, ”ikke er dokumentert saklig grunnlag for å gjøre gjeldende krav om Kjell Stahls avgang”. Odontologisaken lå selvsagt der. Dette vet Benestad. Det er offentlig.

Mine motiver for å fratre har Benestad ingen innsikt i, utover de grunner som er gitt i avtalen. Hans ”brekkjern” er fri fantasi.

Som nevnt er Benestad innom den økonomiske kompensasjonen som ligger i avtalen. Han kaller det en ”fallskjerm”. Denne delen av avtalen er konfidensiell. På dette punktet villeder Benestad, i verste fall bryter han sin taushetsplikt.

Stahl-saken må ha vært en højdare for Haakon Benestad. Etter 20 år, i et intervju om sitt liv som barrikadestormer i hvit frakk, lar han oss dele det minneverdige faktum at han ”blei kalla heim frå Italia” for å ”ta ein del av mediestyret”. Sikkert lærerikt.

Derfor en historie til slutt:

Da Inge Lønning skulle gå av som rektor, ringte han og spurte om Gerd Stahl og jeg ville være hans gjester ved den avskjedsmiddagen, Det akademiske kollegium skulle gi for ham. Jeg spurte om han synes det var klokt og fornuftig, og han sa ja, tiden var gått, vi måtte anse oss ferdige med saken.

En ukes tid senere ringte han igjen. Det var oppstått problemer som han ville informere oss om. Det ville bli en demonstrasjon. Når vi kom inn til middagen, ville kollegiemedlemmer og andre reise seg og forlate salen. De ville på forhånd ha invitert pressen, slik at hendelsen kunne bli rapportert. God mediehåndtering?

Vi sendte avbud. Det var Inge Lønnings dag. Han, ikke jeg var hovedpersonen. Og jeg hadde allerede fått nok.

La oss se bort fra at disse tillitsmennene et par år tidligere hadde sagt de ”beklaget uheldig og usaklig medieomtale av Kjell Stahls person”. La oss heller spørre hva flinke doktor Benestad (at han er flink, fremgår av intervjuet) mener om mobbing.

Benestads uttalelser kaster et klart lys over hans forhold til lojalitet, fantasi, fakta og fortrolighet. Og et interessant sidelys over alt annet han står for.

 


 

Emneord: Universitetspolitikk, Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø, Personalbehandling/politikk Av Kjell Stahl
Publisert 8. des. 2010 16:03 - Sist endret 2. sep. 2014 14:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere