Strømlinjeforming på Mat.-nat.

Administrasjonen ved MN-fakultetet ønsker å begrense antall klonede emner. Det vil si emner som tilbys både som bachelor- og masteremne eller både master- og ph.d.-emne, uten forskjell i pensum og vurdering. I verste fall kan det føre til at både bachelor-, master- og ph.d.-graden blir smalere og mer firkanta, skriver matematikkstudent Ivar Staurseth.

I notatet «Bruk av emner i annen grad enn de hører hjemme og ordningen med klonede emner» gir administrasjonen ved MN-fakultetet uttrykk for at de ønsker å begrense antall klonede emner. Det vil si emner som tilbys i to drakter, f.eks. både som bachelor- og masteremne eller både master- og ph.d.-emne, uten forskjell i pensum og vurdering. På Mat.-nat. gjelder dette svært mange emner, og det med god grunn. Fakultetet vil samtidig gjøre det mye vanskeligere for bachelorstudenter (resp. masterstudenter) å få godkjent emner på masternivå (resp. ph.d.-nivå) i graden. Fakultetet ønsker å «entydig signalisere et solid og godt nivå», og det kan visstnok svekkes hvis vi bruker «masteremner i bachelorgraden (er de for lette å ta?)» (Sitater fra notatet)

Det er mye å si om klonesaken, og det koker ned til kosmetikk. Fakultetet vil synliggjøre doktorgradsutdanningen. Noen andre universiteter skal visst rynke på nesa over våre ph.d.-kurs, ettersom de også går som mastergradskurs. Jeg vet ikke om jeg tror helt på det. Professorer ved andre institusjoner bør kunne vurdere innholdet i våre emner, uavhengig av studentenes alder. Et eksempel er algebraisk geometri, som er et mastergradsemne (m/ ph.d.-klone) ved UiO, men et rent ph.d.-emne ved NTNU. Jeg har problemer med å se at det stiller UiO i et uheldig lys. Hvis noen emner vippes opp og får ren ph.d.-kode, er fakultetet fornøyd. Det handler altså om fasaden, og ikke en reell bekymring over at fagene er for lette.

Samtidig som klonene forsvinner, skal det bli enda vanskeligere å ta emner for tidlig, selv om man har de nødvendige forkunnskapene. Hittil har det vært kurant å ta 20 stp. masteremner i bachelorgraden, men nå skal dette kun tillates i «spesielle tilfeller». De nye reglene gjelder programstudenter med opptak fra og med høst 2008. Det betyr at reglene får tilbakevirkende kraft. Ved matematisk institutt (og muligens også andre institutt) er flere av 08-studentene nå oppmeldt til masteremner – i god tro. Dette er ivrige studenter som har tatt alle de relevante kursene som masteremnet bygger på. Hvis disse emnene likevel ikke blir godkjent, kan studentene risikere å bruke et semester mer på bachelorgraden enn de har kalkulert med. Ingen har sagt noe og nettsidene er ikke oppdatert.

Ren matematikk står kanskje i en særstilling ved at du kan fullføre en normert bachelorgrad uten å vite om det er algebra, topologi eller analyse du vil fortsette med. Hittil har klonene, sammen med muligheten til å ta ytterligere 20 stp. på masternivå, gjort det mulig for studentene å finne ut av dette før de blir tatt opp til masterstudiet og må velge retning. Det har blitt argumentert med at bachelorgraden skal være en breddegrad, og det er jeg enig i. Men argumentet holder ikke. I dag er det mulig å ta en bachelorgrad i matematikk uten et eneste emne fra andre instituttt, bortsett fra ex.phil. og to obligatoriske emner fra Institutt for informatikk. Eventuelle masteremner vil komme i tillegg til, ikke i stedet for, denne «bredden». Masteremner i bachelorgraden betyr gjerne flere masteremner totalt, og det er også en form for bredde.

Følgene av innsnevringen blir likevel størst for ph.d- og mastergraden. Emner som tidligere har gått jevnt og trutt, med både master- og ph.d.-studenter oppmeldt, vil sjeldnere ha nok interesserte til at det blir tilbudt. ph.d.-studenter i matematikk har i dag et breddekrav om emner utenfor sitt eget spesialfelt. Det er umulig uten noen kloner. Dersom de mest avanserte masteremnene klones opp til rene ph.d.-emner, får vi en doktorgrad som er helt lik den vi har i dag, men samtidig en svakere mastergrad.

Instituttene er bedt om å gå gjennom sine emner og fjerne flest mulig klonepar. Vi ender nok opp med en løsning vi kan leve med, men det blir ingen netto forbedring, og i verste fall kan bachelor-, master- og ph.d.-graden bli både smalere og mer firkanta. Det er opp til fakultetet. I dag legger mange studieprogram opp til et inspirerende og relativt (til Kvalitetsreformen) fritt studieløp. Det blir spennende å se hva fakultetet greier å stelle i stand. Jeg avslutter med et utdrag fra notatet, som ikke trenger noen kommentar:

«Generelt tror vi det er behov for en gjennomgang av informasjons- og veiledningsopplegg med sikte på å få studentene til å ta emnene til rett tid.»

 

 

Av Ivar Staurseth; matematikkstudent
Publisert 19. okt. 2009 11:29 - Sist endret 2. sep. 2014 14:02

Godt du følger med Ivar! Det kan vel ikke være så mange som tar masteremner til "gal" tid vel?  Uansett bør da ikke dette være noe problem.

Ola Liabøtrø - 19. okt. 2009 21:10

Problemet ligger nok dessverre over fakultetet. MN-fakultetet har ventet i det lengste og prøvd å gjøre disse endringene så myke som mulig, derav blant annet nedskjæringene i klonepar master-bachelor.

 

Problemet ligger i departementet, og ikke nødvendigvis i at man vil kvitte seg med doble emnekoder, men at man sperrer for bruk av emner på andre nivåer i sin egen grad. Det er det som vil drepe mastergraden på mekanikk og vil være en stor utfordring for mange master/phd.-utdanninger på fakultetet som tar inn mange studenter fra andre steder enn de spesialiserte bachelorgradene våre.

torkilve@uio.no - 19. okt. 2009 22:11

Joda..., men så vidt jeg husker så var notatet utarbeidet av fakultetet. Eller??

Mitt mål har vært å opplyse om hvilke konsekvenser dette vil få, f.eks. på matematisk institutt. Så finnes det mange andre institutt som sikkert også får problemer, uten at jeg kan si noe om hva som skjer der. Det får andre gjøre. Jeg tror likevel at fakultetet har ganske stor innflytelse og at de bør få vite at dette ikke bare handler om grinete vitenskapelig ansatte som vil tilbake til cand.real.-graden, men at det vil få konsekvenser for dagens studenter i form av dårligere studietilbud.

Jeg vil tro at Mat.Nat, og UiO som sådan, har stor påvirkningskraft overfor departementet - det må tross alt ingen grunnlovsendring til for å reversere denne ødeleggende utviklingen. Dessuten mener jeg å huske at det sto noe om å "synliggjøre vår doktorgrad" og at emnene kan framstå som lette hvis de går på to nivåer. Det med synliggjøring av "vår" grad er noe fakultetet står bak - det er ingen sak for departementet.

Uansett blir det helt feil av oss studenter å avstå fra å kritisere fakultetet, når det er fakultetsadministrasjonen som setter navnetrekket sitt under slike notater som det jeg viser til. Hvis vi bare skal anta at institutter og fakulteter er helt underlagt departementet ned til hver minste detalj, kan vi like godt legge ned alle fagutvalg og begynne lobbyvirksomhet i regjeringskvartalet i stedet.

Det viktige nå må være å gi uttrykk for hvilke konsekvenser dette får for oss studenter. Der tror jeg vi er sånn noenlunde enige, og studenter fra andre institutt kan nok belyse andre sider av denne saken.

 

ivarsta@uio.no - 19. okt. 2009 22:44

Jeg har ingen problemer med å kritisere selve notatet, og dette har jo også blitt gjort.

Men når vi vet at dette er en konsekvens av samhandlingsproblemer(UiTø som ikke godkjenner klonede emner i sine doktorgrader) og byråkrater så mener jeg det er viktig å fokuserer på dette, og rette kritikken mot dem. Slik blir de også oppmerksomme på problemene, som fakultetet allerede er godt klar over. Det er viktig å huske at fakultetet ikke er stort mer enn en liten administrasjon og ledelse som prøver å sammenfatte hva instituttene driver med. Fakultetets stemme blir mye sterkere hvis instituttene underbygger den. UiO sentralt er også ikke nødvendigvis de som helt ser problemet med disse endringene slik jeg har forstått det.

Men la oss ikke diskutere hvordan budskapet skal nå frem, la oss diskutere budskapet.

 

På kjemisk institutts allmøte om klonede emner så man for eksempel noen fordeler ved det notatet innebærer:

  • Man får en nødvendig gjennomgang av emneporteføljen
  • Det blir markert tydeligere hva som er et masteremner og hva som er et bacheloremne, forskjellen på disse blir tydeligere
  • Med flere doktorgradsemner får man tydeliggjort instituttene/fakultetets profil utad, det blir lettere for byråkratene å se at vi driver med forskerutdanning på høyt nivå

 

De åpenbare ulempene knytter seg til at man skal ha tilnærmet ingen smidighet i forhold til å bruke emner i en grad som det i utgangspunktet ikke er rettet mot. Ting som spesialpensum-misbruk og tilnærmet like emner med litt forskjellig vurdering er nødløsninger og sløsing med ressurser. Og selv ikke det er nok til å omgå problemet.

torkilve@uio.no - 19. okt. 2009 23:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere