Råd til det nye rektoratet

Den nye sjefens friske fraspark gjør inntrykk, og prorektor Inga Bostads mer nennsomme spill med utgangspunkt i dannelsesdebatten blir lagt merke til og er lett for oss andre å knytte an til, skriver Johan Nygaard.

RÅD: Johan Nygaard gir råd til rektor Ole Petter Ottersen og prorektor Inga Bostad.

RÅD: Johan Nygaard gir råd til rektor Ole Petter Ottersen og prorektor Inga Bostad.

Foto: Ola Sæther

Vi kan fornemme at det er en helt annen oppmerksomhet og sympati rundt dette rektoratet, og at den har vokst etter at det ble valgt. Det er også en helt annen bevissthet om hva som egentlig foregår nå. Tidsånden er i ferd med å våkne til et nytt årtusen. Men det er også en stor utfordring å stokke beina i ulendt terreng med vinden i ryggen.

Retorikk og styringsteknikker i målstyrte systemer

Dette tema vil jeg råde dere til å sette dere godt inn i. Da må dere studere kommunikasjonsrådgiverens innlegg i Forskningsministerens navn nøye. De er nemlig ikke bare tunga ut av vinduet.

En teknikk er å introdusere stadig nye tilsynelatende selvfølgeligheter fra sidelinjen –f.eks. for å snu saken om målinger av tidsbruk til å bli et spørsmål om å gjøre universitetene til bedre arbeidsgivere. Det fortjener alle ansatte – ikke sant?

Dere bør ta dere bryet med å utvikle en effektiv standardprosedyre som identifiserer og parkerer slike obligatoriske avsporinger og tilsløringer, som dere vil møte et vell av i enhver konfrontasjon med departementet. Det vil spare dere for masse frustrasjoner og ekstraarbeid i fremtiden.

En annen sak er at dere ansvarliggjøres uten å disponere tilsvarende maktmidler – også for forhold som ikke kan måles og som direkte motarbeides av selve mål-og resultatstyringssystemet. Denne pekefingeren kan og vil motparten vifte med når som helst innimellom i alle sammenhenger, for å trekke teppet under bena til argumentasjonen deres og definere situasjonen.

Mål- og resultatstyrte systemer sentraliserer makt og desentraliserer plikt og ansvar i en klassisk, føydal struktur. Også i forhold til denne føydale pekefingeren har dere behov for å utvikle noen standardiserte responsmønstre som helt obligatorisk eksponerer og identifiserer problemstillingen – slik at dere blir tydelige og effektive i den interne kommunikasjonen og i utvekslingene med departementet og offentligheten.

Effektive, språklige vendinger

Hver gang dere kommer i konflikt med departementet på sak, kommer dere i virkeligheten i konflikt med hele det godt definerte mål- og resultatstyringssystemet. Dette forholdet er det viktig å fastholde både i de interne og de eksterne informasjons- og kommunikasjonsprosessene – for å analysere sakene, motpartens posisjon og selve spillet riktig, og for å bygge opp ryggdekning og allianser slik at dere kan motstå press, og selv kan legge press på motparten. Da må dere også innarbeide noen effektive, språklige vendinger som definerer situasjonen slik, og som dere kan vifte med når det er på sin plass.

Det er helt avgjørende at dere er klar over at det finnes en godt utviklet og dokumentert, internasjonal managementkultur for erfaringsutvekslinger med styringsteknikker og retorikk som kan anvendes i forskjellige situasjoner i alle målstyrte systemer.

Deres motpart i departementet – både ministeren, byråkratene og ikke minst horden av kommunikasjonsrådgivere, er selvfølgelig fortrolige med og bevisste utøvere av denne (u)kulturen. Dere bør kjenne og forstå denne managementkulturen bedre enn motparten, og beskrive den for dere selv i all offentlighet.

Da må dere finne frem til relevant managementlitteratur om MBO og utveksle erfaringer med fagbevegelsen og noen som kjenner dette spillet godt fra den andre siden av bordet. Men ikke ECON denne gangen, vær så snill. Det blir for drøyt.

Faktureres som gave

Disse velmente – og kanskje overflødige rådene, faktureres som gave. De forutsetter at dere lykkes med å mobilisere akademias egne overlegne, intellektuelle ressurser til konkret og offensivt utredningsarbeid og politisk aktivisme. Millioner av mennesker utenfor akademia ønsker dere lykke til i bestrebelsene med å etablere et effektivt motspill mot de ”autistiske” målstyringskoryfeene. Dette kan bli av stor verdi for resten av arbeidslivet, og dere kan regne med tilsvarende solidarisk støtte fra folket og fagbevegelsen.

Gjennom motstanden mot mål- og resultatstyringsparadigmet er akademia i ferd med å finne tilbake til sin opprinnelige ide. I et moderne språk betyr det at akademia skal kultivere forutsetningene for den frie og selvstendige tenkningen og slik legge grunnlaget for innovasjon og modernisering – og for sosial og kulturell bærekraft.

I vår tid kommer de store faglige gjennombruddene i tverrfaglige forskningsprosjekter. En reformulering og revitalisering av de akademiske dannelsesidealene er en forutsetning for vellykket, tverrfaglig kommunikasjon, og blir et kraftfullt virkemiddel i kampen mot det antihumanistiske mål- og resultatstyringsparadigmet.

:

Emneord: Universitetspolitikk Av Johan Nygaard; forfatter av essaysamlingen Smertegrensen
Publisert 29. okt. 2009 13:54 - Sist endret 2. sep. 2014 14:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere