Kulturhistorisk museum – hva og hvor?

De få antropologer som hadde sin arbeidsplass ved det nye kulturhistoriske museum, så seg best tjent med å slutte seg til Bjørvika-planene. I disse planene inngikk også en forpliktelse til å ivareta et generelt og globalt kulturhistorisk perspektiv, skriver Arne Martin Klausen, professor emeritus i sosialantropologi.  

BYGDØY ELLER BJØRVIKA? Debatten om hvor det framtidige Kulturhistoriske museum  bør ligge, holder fram.

BYGDØY ELLER BJØRVIKA? Debatten om hvor det framtidige Kulturhistoriske museum  bør ligge, holder fram.

I nr. 14 av UNIFORUM har professor Bjarne Rogan etterlyst antropologenes syn på museumsutviklingen ved UiO. I den sammenheng viser han til en kronikk undertegnede skrev i Aftenposten 24.2.04. Den gang var det klart for de fleste at arkeologene, som var det sterkeste miljø i de tre sammenslåtte museer (Etnografisk Museum, Myntkabinettet og Oldsaksamlingen), ville få gjennomslag for planen om et nytt bygg i Bjørvika.

Som underbestyrer ved Etnografisk Museum på 1960-tallet og til 1973, var jeg med i den første museumskomitéen som skulle lage en prioritering av de syv universitetsmuseers modernisering. Jeg har også vært observatør til en rekke arkitektkonkurranser for museene på Tullinløkka.

Lenge trodde vi at Oldsaksamlingen skulle få sine plassproblemer løst ved et nybygg på Tullinløkka, sammen med Nasjonalgalleriet. Etnografisk Museums plassproblem skulle løses ved å overta hele bygningen Historisk Museum.Dette var i en periode da faget etnografi var blitt til sosialantropologi, med den faglige vekst innen SV-fakultetet på Blindern. Det førte til at arkeologenes ledelse av museumsutviklingen ble forsterket.

De få antropologer som hadde sin arbeidsplass ved det nye kulturhistoriske museum, så seg best tjent med å slutte seg til Bjørvika-planene. I disse planene inngikk også en forpliktelse til å ivareta et generelt og globalt kulturhistorisk perspektiv. Dette perspektiv har etnografien og sosialantropologien forvaltet siden museets start i 1857 og fra den første professor i faget ble utnevnt i 1890. (En mer detaljert bekrivelse av dette finnes i min bok Antropologiens historie, Oslo 1983)

Det er forståelig at det nasjonale perspektiv har vært dominerende i norsk arkeologi. Gutorm Gjessing, som ble professor i etnografi i 1947, var arkeolog med tilløp til globalt perspektiv i sin arkeologiske forskning. Men fagpolitisk utfordret han aldri den arkeologiske dominans i det ærverdige Historisk Museum.

Den 20.1.04 kom professor Magnus Rindal inn i diskusjonen om museet med et sterkt krav om at det nasjonalhistoriske burde prege planleggingen av museet i Bjørvika. Dette var bakgrunnen for min artikkel i Aftenposten med tittel ”Nasjonalmuseum eller global kulturhistorie”. Jeg argumenterte sterkt for å prioritere et generelt, globalt perspektiv. Jeg anmodet også mine yrkesaktive kolleger om å komme på banen, men uten noen offentlig respons.

Som de fleste vet, ble saken ytterligere komplisert med den store museumsreformen der kunstmuseene ble til Nasjonalmuseet og Tullinløkka nok en gang utsatt for arkitektkonkurranse. Dernest kom uenigheten om risiko ved flytting av vikingskipene, og Riksantikvarens ønske om å frede Vikingskipshuset med innhold.

På denne utrolig kompliserte bakgrunn er det neppe antropologene som kan bidra med løsninger. Som pensjonist har jeg fulgt utviklingen med forundring.

Jeg har hittil vært solidarisk med mine yngre kolleger på Kulturhistorisk museum. Jeg vet at de har gjort en god jobb for å markedsføre det globale perspektiv overfor den sterke, arkeologiske ledelse av museet.

Men når nå også direktøren for Norsk Folkemuseum melder seg som interessert aktør, ser jeg ikke bort fra at Folkemuseet kunne vært en vel så interessant partner for museumsantropologer – om slike fortsatt finnes i fremtiden.

 

 

Emneord: Vikingskipshuset, Museene Av Arne Martin Klausen;professor emeritus i sosialantropologi ved UiO
Publisert 19. nov. 2009 09:30 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere