Klagenemndas sang

Når klagenemndas leder Nils Erik Lie i Uniforum (nr. 12) får seg forelagt en anonymisert versjon av sine egne saker, så reagerer han som folk flest: Dette er selvfølgelig fusk! Problemet er bare at klagenemnda har en helt annen reaksjon i praksis: Sakene sendes tilbake til sensur.

Det er klart at Lie ikke kan kommentere enkeltsaker offentlig, og det er prisverdig at han i Uniforums spalter gjør rede for Klagenemndas juridiske rammer og tenkemåter.

Men Lies svar (i nr.13) bekrefter snarere de utfordringene som vi forsøker å belyse: Bidrar Klagenemnda gjennom sine vedtak til en kultur der fusk er akseptert?

Med sitt svar legger han enda ett råd til listen over hva man skal gjøre for å unngå reaksjoner:
5. Understrek at du er fersk og at du kommer fra ”en annen kulturkrets”
Hvordan doktorgradsstipendiater kan være ferske i forhold til grunnleggende eksamensregler og hvordan andre kulturkretsers normer blir gyldige for eksamener ved UiO, får vi ikke vite.

Lie viser i sitt innlegg til Universitets og høyskoleloven (UHL §4-7) og påpeker at det må foreligge forsettelig eller grov uaktsomhet dersom eksamen skal annulleres eller utestenging skal være aktuelt. Han unnlater å nevne at klagenemnda også kan annullere eksamen hvis kandidaten har forsøkt å fuske ved avleggelsen av eksamen. Men han skriver at ”Nemndas konsekvente linje er at det reageres med utestengning og annullering når en overtredelse er forsettlig, og ellers med annullering.” Det er nettopp ved denne siste form for annullering at det er avvik mellom Klagenemndas liv og lære.

Mens Klagenemndas leder Niels Erik Lie oppfatter annullering av eksamen som en ”dramatisk sanksjon”, overlater han oppgaven med å stryke kandidaten til sensor, eller som det heter i Klagenemndas refreng: ”Ved sensuren må den manglende selvstendigheten nødvendigvis tillegges betydelig vekt”. Klagenemnda vil ikke annullere, men sensor skal stryke.

Samtidig sier retningslinjene at ”[n]år mistanke om fusk/forsøk på fusk oppstår, skal eksamensbesvarelsene ordinært sensureres på vanlig måte, men sensuren skal ikke gjøres kjent for studenten”. En besvarelse klippet fra f. eks Wikipedia kan være utmerket og isolert sett fortjene A. Hvilken karakter skal sensor sette – A eller F? Skal sensor gjøre en faglig vurdering av ren kopiering? Så sendes besvarelsen til Klagenemnda som i tur returnerer oppgaven til sensur. Vi har hatt sensorer som simpelthen nektet bare å stryke besvarelser av nevnte type, og vi klarte ikke å gi noen fornuftige motargumenter. Dette er en fortvilet situasjon. Vi snakker om studenter som tar landets høyeste utdannelse ved landets beste (?) universitet.

Når en kandidat ikke har forstått helt sentrale deler av pensum og undervisning (normer for sitering og referering i publisering og til eksamen); når kandidaten har skrevet under på at ”ingen del av min eksamensbesvarelse er kopiert fra andre arbeider … uten skikkelig sitering og referanse”; når kandidaten i besvarelsen for øvrig har skrevet at referansemisbruk mest sannsynlig er en intendert handling og kandidaten likevel kopierer og misbruker referanser til eksamen, så skal eksamen strykes på grunn av manglende selvstendighet? Hvor bliver klagenemndas selvstendighet? Er den annullert?

Vi inviterer med dette Niels Erik Lie og klagenemnda til et møte der vi vil vise hvilke konkrete konsekvenser klagenemndas vedtak får i praksis. Klagenemnda kan selv bestetemme tidspunkt.

Bjørn Hofmann, Per Nortvedt, Jens Erik Paulsen
Seksjon for medisinsk etikk
 

Emneord: Studentsaker, Studentforhold Av Bjørn Hofmann, Per Nortvedt, Jens Erik Paulsen
Publisert 5. nov. 2009 11:39 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere