KHMs museumstenkning

Det må være interessant for allmennheten å få vite om det nye KHM – uavhengig av om det blir plassert i Bjørvika eller på Bygdøy – skal fortsette som et i all hovedsak arkeologisk museum med stor vekt på det nasjonale perspektivet, eller om det blir et museum som innholdsmessig passer betegnelsen kulturhistorisk museum, skriver Bjarne Rogan.  

Det er skuffende å få et byråkratisk svar på et faglig spørsmål. Jeg etterlyste i Uniforum nr 14/2009 en debatt om hva slags faglig profil UiO ønsker på sitt kulturhistoriske museum (KHM), men fikk som kommentar fra museumsdirektør Egil Mikkelsen at «Å snakka om innhaldet i eit museum før me veit om det er plass nok på Bygdøy, føler me er ei feil rekkjefylgje å ta saka i.» Dette er jeg svært uenig i, ikke minst med tanke på at KHM skal være en vitenskapelig institusjon.

Det må være interessant for allmennheten å få vite om det nye KHM – uavhengig av om det blir plassert i Bjørvika eller på Bygdøy – skal fortsette som et i all hovedsak arkeologisk museum med stor vekt på det nasjonale perspektivet, eller om det blir et museum som innholdsmessig kan stå for sitt (relativt) nye navn, nemlig et kulturhistorisk museum. Dette spørsmålet presser seg frem atter en gang, etter et besøk på KHMs seneste utstilling, om pilegrimsvandringer. Her blir det gamle norske behandlet med stil og respekt, mens presentasjonen av de fremmede religionene virker mer som et venstrehåndsarbeid. Noen ville kanskje til og med omtale behandlingen av de andre som mindre respektfull.

Det har lenge vært klart at KHM har en ytterst skjev sammensetning. Professor Arne Martin Klausen skriver i sitt innlegg (Uniforum nr 15/2009) om det ujevne styrkeforholdet mellom arkeologi og antropologi ved KHM og hvordan det har gitt seg utslag i et nasjonalt perspektiv. Historisk og rent praktisk er det lett å forstå at den arkeologiske delen – som en gang het Oldsaksamlingen – har vokst seg overlegen, kvantitativt sett. Det har sammenheng med nasjonsbyggingen, men ikke mindre med vår tids forvaltningsregime for fornminner. Det er her pengestrømmen flyter, og penger gir makt. Alliansen med Miljøverndepartementet, som styrer denne pengestrømmen, er sterk. Det som derimot ikke er like enkelt å forstå, er at både museumsledelsen og UiO har tillatt denne ubalansen innenfor veggene til det som skulle være et vidtfavnende kulturhistorisk museum. Men det er vel bare et eksempel på at penger og politikere har mer å si for fagutviklingen enn godt er.

Som kulturhistoriker skal jeg være den første til å innrømme at begrepet kulturhistorie ikke er enkelt å definere. Men kulturhistorie er i hvert fall ikke arkeologi alene. Jeg er redd for at en plassering av museet i middelalderparken i Bjørvika vil forsterke den allerede eksisterende ubalansen. En plassering på Bygdøy, med anledning til et mye tettere samarbeid med Norsk Folkemuseum, skaper muligheten for et mye bredere kulturhistorisk miljø. Den nyere norske kulturhistorien (og innvandrerhistorien) som NF representerer, vil kunne fungere som en brobygger mellom KHMs to hovedkomponenter, den eldre norske historien og den nyere fremmede kulturhistorien.

La oss løfte blikket. Disse linjer skrives under et Paris-opphold, der påminnelsene fra to nå avdøde kulturforskere, blant verdens største, fortsatt sitter i veggene. Claude Lévi-Strauss, som gikk bort for noen uker siden, arbeidet selv bare med fremmede kulturer, men hans teorier baserte seg på de grunnleggende felles strukturer som styrer all kultur, sivilisert eller primitiv, nær eller fjern. Pierre Bourdieus tidlige studier fra Nordafrika var influert av Lévi-Strauss. Men selv om han i sin senere forskning på «de krigerske stammene» blant den hjemlige, parisiske elite gikk imot Lévi-Strauss’ teorier, var han klokkeklar i sin kritikk av skillene innen kulturforskningen. Bourdieu uttrykte selv stadig at hans oppgave var å oppheve skillet mellom studiet av det nære og det fjerne. Det var «noe usunt», skrev han, med antropologi som en separat vitenskap, fordi den tross gode hensikter i praksis bidro til å skape kulturelle skiller. Dessverre har ikke franske politiske myndigheter i sin museumspolitikk forstått disse budskapene. President Chirac tvang nylig igjennom sitt museum for fremmede kulturer, mot fagfolkenes protester. Og president Sarkozy er i ferd med å tvinge gjennom sitt museum for Middelhavsregionen (på bekostning av et mye bredere museumskonsept), som et politisk redskap for å bygge opp sin middelhavsunion.

Spranget blir kanskje langt, men likevel: La ikke politikere som først og fremst tenker byutvikling, få bestemme over innholdet i et kulturhistorisk museum. For det kan bli konsekvensen, om museet tvinges til Bjørvika uten en skikkelig debatt om profil og innhold. Det er dette museumsdirektørens svar får meg til å frykte. Nei, Mikkelsen, la oss først ta en faglig grunnet debatt om hvorvidt vi fortsatt ønsker primært et nasjonalt arkeologisk museum – da kan Bjørvika være et fornuftig valg, med eller uten skip, eller hvorvidt vi ønsker et moderne, kulturhistorisk museum der det arkeologiske, det nyere norske og det internasjonale har muligheten til å møtes på en fruktbar måte og bidra til å bryte ned gamle skiller mellom oss og resten av verden. Både Norge og ’resten’ er annerledes i dag enn for 100, for 50 eller for bare 10 år siden, da det nye KHM ble etablert. Da er det mye som taler for Bygdøy – uten at arkeologien behøver å tape noe som helst på det. Snarere tvert imot.


 

Emneord: Museene Av Bjarne Rogan; Professor i kulturhistorie
Publisert 2. des. 2009 12:24 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01

Kulturhistorisk museum er ikke et nasjonalt arkeologisk museum. Det har det heller aldri vært!Bjarne Rogan vet dette godt, siden han selv ledet arbeidet med utredningen "Kunnskap for fellesskapet", om Universitetsmuseene (Roganutvalget, NOU 2006:8). Den arkeologiske delen av Kulturhistorisk museum er et regionalt museum for Øst- og Sørlandet. Museet har forvaltningsoppdrag innenfor denne regionen, og skal ikke være et nasjonalt museum.

I etterkant av Roganutvalgets "Kunnskap for fellesskapet" ble det debatt omkring Universitetsmuseenes tilknytning. Rogan, sammen med fire andre, gikk inn for å endre museenes tilknytning til Universitetene, og organisere dem som en randsonevirksomhet. Daværende statsråd Djupedal uttalte at endring av tilknytningen ikke var aktuell politikk.

At Rogan igjen kommer trekkende med forslag om endret mandat og tilknytning for Kulturhistorisk museum finner jeg derfor underlig. 

Jostein Bergstøl - 7. des. 2009 09:37

Svar til Jostein Bergstøl Jostein Bergstøl (KHM) undrer seg over mine innlegg om hans museum. Det må han gjerne, men svarene på hans spørsmål er enkle. 1.    Et «nasjonalt» museum? Jo da, jeg vet utmerket godt at KHM ikke er et ’nasjonalmuseum’ i forvaltningsmessig forstand. Det har jeg heller aldri ment, og jeg vet ikke hvor Bergstøl finner belegg for det. Men jeg, og andre med meg, har ønsket en debatt om KHMs sterke nasjonale perspektiv, slik det er presisert flere ganger i mitt innlegg. Kall det gjerne en nasjonal slagside. Jeg kunne også gjerne ha brukt uttrykket ’nasjonal identitetsmaskin’ (et uttrykk stjålet fra min kollega Anne Eriksen, som har brukt det om en del av dagens museer i sin alminnelighet), som jeg finner velegnet for KHM. Ellers kan jeg gjerne komme tilbake med eksempler fra KHMs utstillingspraksis. 2.    Jeg vet like godt at KHM ikke er et «arkeologisk» museum i UiOs organisasjonsstruktur. For ordens skyld: Jeg var også medlem av Fenstad-utvalget, som førte til at bl. a. tre av universitetets museer/samlinger fra 1999 ble løftet ut av HF- og SV-fakultetene og slått sammen til nåværende KHM. At resultatet er blitt et museum der norsk arkeologi synes å ha fått en uforholdsmessig dominans på bekostning av det fagoverskridende, er et synspunkt jeg står for. 3.    «Universitetsmuseenes tilknytning og NOU 2006:8». Ja, flertallet av NOU-utvalget anbefalte at man vurderte en løsere tilknytning til universitetene, eventuelt i randsonen. En hovedbegrunnelse for dette var nettopp problemene med «formidlingen  av kulturhistorie med historisk kontinuitet og kulturell bredde» (s. 66). At hvileskjærsminister Djupedal og universitetene ikke lyttet til flertallets råd, kan man bare ta til etterretning. 4.    Kommer «Rogan igjen trekkende med forslag om endret mandat og tilknytning» for KHM? Nei, det gjør han slett ikke. Jeg har ikke sagt eller skrevet et ord om endring av noe slags mandat, ei heller om tilknytning. Les mine tekster igjen, så vil du se at jeg flere ganger har presisert at en eventuell flytting ikke gjelder ny tilknytningsform, bare lokalisering og samarbeidpotensial. Klarere enn det ble uttrykt i mitt innlegg i Uniforum nr 14 vet jeg ikke hvordan jeg skal si det. Jeg håper dette tilfredsstiller den Bergstøl’ske undring over ’det nasjonale’ og det ’arkeologiske’ og avklarer leseproblemene med hensyn til mandat og tilknytningsform. Bjarne Rogan  

Bjarne Rogan - 9. des. 2009 00:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere