En UiOer er en fra Blindern

Med utgangspunkt i adressen som uttrykkes i norske medier, vil jeg påstå at en UiOer er identisk med en som jobber på Blindern, skriver kommunikasjonsrådgiver Margareth Bentsen i dette innlegget.  

VERSTING: De ansatte ved Det juridiske fakultetet er blant verstingene når det gjelder ikke å oppgi UiO-tilhørighet, mener Margareth Bentsen.

VERSTING: De ansatte ved Det juridiske fakultetet er blant verstingene når det gjelder ikke å oppgi UiO-tilhørighet, mener Margareth Bentsen.

Mediene som et speil for universitetssamfunnet

Mediene setter opp et speil for oss som jobber eller studerer ved Universitetet i Oslo. Hvordan er egentlig det bildet som trer frem? Jeg har vært så heldig å ha anledning til å granske det nøye i flere år, fordi jeg har hatt ansvaret for medieovervåkingen til Informasjonsavdelingen. Og jeg synes at jeg ser et tydelig mønster.

Frilansakademikere

Det siste eksempelet dukket opp i Morgenbladet i forrige uke. Det er journalist Håkon Gundersen som skriver en tosiders reportasje fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Artikkelen har fått tittelen”Innbrudd hos kriminolog”.

Det finnes ingen spor etter moderinstitusjonen til instituttet i denne artikkelen. Er de kjente akademikerne som er nevnt, frilansakademikere? Eller er det slik at instituttet egentlig er frittstående?

Verstingene

Adressen UiO mangler ofte når det dreier seg om Det juridiske fakultet, Naturhistorisk museum, Senter for utvikling og miljø (SUM) og Det medisinske fakultet. Ved Det medisinske fakultet er professorene som regel bare nevnt med et sykehus som adresse.

Forhenværende versting

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning var også en av verstingene. Men situasjonen ble betydelig bedre da lederen, Harriet Bjerrum Nielsen, gjorde sine kolleger oppmerksomme på problemet. Det handler om omdømmet til UiO, men det handler også om at det er vanskeligere å fange opp mediedekningen til universitetet når man ikke bare kan bruke søkeordene UiO og Universitetet i Oslo.

Svak institusjonsidentitet

Hva er så årsaken til at henvisningen til UiO forsvinner? Skyldes det slurvete journalister eller handler det om en svak institusjonsidentitet ved de aktuelle enhetene? Eller handler det kanskje om at identiteten som ansatt ved enheten er spesielt sterk?

Min teori er at det handler om alt sammen samtidig. Jeg tror også at det er slik at de ansattes identitet over mange år smitter over på det inntrykket journalistene i Klassekampen, Morgenbladet, Dagbladet eller Dagsrevyen har av enheten.

Berører sjelden enhetene på Blindern

Det påfallende mønsteret er at problemet ikke gjelder de enhetene som ligger på Blindern. Dette skulle trekke i retning av teorien om at institusjonsidentiteten er svakere ved noen av de delene av universitetet som ligger andre steder i byen.

 

Emneord: Media, Forskningsformidling Av kommunikasjonsrådgiver Margarareth Bentsen
Publisert 29. okt. 2009 14:21 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere