"De lange pengene” sikrer den frie grunnforskningen

Som kandidat til Universitetsstyret vil jeg fremheve at styret må ha som sin sentrale oppgave å få endret den nåværende finansieringsordning, skriver professor ved Det juridiske fakultet, Kirsti Strøm Bull, i sitt leserinnlegg.

Det er Universitetet i Oslo som kommer dårlig ut med dagens finansieringsordning. Vi er underfinansiert sett i forhold til mengden av publikasjoner og produserte studiepoeng. Økte basisbevilgninger og flere fast ansatte forskere er det som kan sikre den frie grunnforskning.

Som kandidat til Universitetsstyret vil jeg fremheve at styret må ha som sin sentrale oppgave å få endret den nåværende finansieringsordning. På bakgrunn av regjeringens forskningsmelding er dette helt nødvendig. Ifølge meldingen skal det satses på flere midlertidige stillinger med kort omløpstid – stipendiatstillinger og postdoc. - for å møte utfordringene i norsk forskning.

Forskningsmeldingen tar ikke hensyn til at universitetet også er en utdannelsesinstitusjon. Vi skal jo fortsatt oppfylle kravene i Kvalitetsreformen.

Uballanse mellom antall faste og midlertidige ansatte

I dag utføres hele 60 % av de vitenskapelige årsverk (undervisning og forskning) ved Universitetet i Oslo av personer som ikke er fast ansatt. Det gir en ubalanse mellom antall faste ansatte og midlertidige ansatte som virker uheldig for den frie forskning og for gjennomføring av Kvalitetsreformen. Arbeidsoppgaver som undervisning, veiledning, forskningsledelse og administrasjon faller på de fast ansatte som bærer et fagmiljø. Disse arbeidsoppgavene vil øke hvis fagets behov for forskning alene skal løses gjennom flere midlertidige forskerstillinger.

Det er et tankekors at den regjering som for arbeidslivet ellers er klart negativ til bruk av midlertidige stillinger, vil satse nettopp på slike stillinger når det gjelder å oppfylle universitetets forskningsoppgaver.

 

Av Kirsti Strøm Bull
Publisert 26. mai 2009 11:19 - Sist endret 2. sep. 2014 14:01

Kjære Kirsti Strøm Bull, jeg ser du bruker begrepet "fri forskning" - ja, sogar "fri grunnforskning". Hvordan skal dette forstås, sett i lys av at f.eks. all forskning på århundregamle samiske skjeletter av UiO er vedtatt styrt fra Sametinget? Den potensielle forskningen her er underlagt så mange restriksjoner - også med innblanding av etiske komiteer, at den neppe kan kalles "fri". Betyr det at noen typer forskning er fri, mens andre er det ikke? Hvem bestemmer i så fall hva som er hva? Du kjenner selvfølgelig til at Sametinget som politisk organ(!) har hatt anledning til å avslå en rekke anmodninger om forskning på dette materialet - og gjort bruk av denne anledningen. Det er efter mitt syn ikke i tråd med Universitetets intensjoner om "fri forskning", og synes heller ikke å stemme overens med det uttrykket du selv bruker. "Fri forskning" skal ikke være styrt, hverken politisk eller av særinteresser, og bør ha noe mer substans bak seg enn bare å være en løs formulering, dersom begrepet skal tas alvorlig. Hilsen Per Holck, Institutt for medisinske basalfag, Avdeling for anatomi

Per Erling Holck - 30. mai 2009 10:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere