Antallet ph.d.-stipendiater på HF må firedobles!

Det er prisverdig at det har kommet en debatt om ph.d.-stipender og det potensielle problemet med at internasjonale søkere ikke kommer gjennom nåløyet.

PÅ NIVÅ MED MN: Jeg foreslår å firedoble antallet ph.d.-stipendiater for å komme opp på MN-nivå. Da oppnår man mye, skriver professor Janne Bondi Johannessen.

PÅ NIVÅ MED MN: Jeg foreslår å firedoble antallet ph.d.-stipendiater for å komme opp på MN-nivå. Da oppnår man mye, skriver professor Janne Bondi Johannessen.

Foto: Ola Sæther

Jeg vil gjerne henlede oppmerksomheten mot et annet punkt, som er like viktig, ikke minst for rekrutteringen. Det gjelder antallet ph.d.-stipendiater og den enorme ulikheten i antall mellom fakultetene.

Ut fra Uniforums oversikt over antallet ph.d.-studenter ved UiO og opplysninger om antallet studenter på fakultetenes hjemmesider, får man disse forholdstallene (ph.d.-stipendiater : antall studenter) for noen fakulteter:

HF 288:8000=0,04
SV 365:6000= 0,06
MN 731:4600=0,16
MED 1107:2000=0,55

Som vi ser, er det, i forhold til studenttallet, fire ganger flere ph.d.-stipendiater på MN enn på HF, og nesten fjorten ganger flere på MED enn på HF. Dette er enorme forskjeller!

I år var det 300 søknader på 20 stipender ved den frie tildelingen på HF. Med så få stipender blir det vanskelig å være rettferdig i noen retning. Det vil være fagområder som ikke får, og det vil være søkere som ikke får. Blant de sistnevnte er det helt klart mange internasjonale søkere.

Jeg tror det er lite å hente for et fakultet som HF når det gjelder å endre rekrutteringspolitikken i retning av flere internasjonale stipendiater. HF har et spesielt ansvar for norsk språk, historie, litteratur, musikk og annen kultur. Fakultetet har også et ansvar for forskning med komparativt perspektiv, hvor norsk inngår. En del av stipendene bør gå til slike fagområder.

Selvsagt bør slike fagområder være åpne for søkere uavhengig av hvor de er fra, men det er sannsynligvis lokale kandidater (altså lokale i den forstand at de er utdannet i Norge) som er best kvalifisert. Trekker man fra stipendene til disse fagområdene, er det i praksis få stipender igjen å fordele. Da er det nesten meningsløst å sette i gang et apparat for å endre reglement eller praksis.

Jeg foreslår å firedoble antallet ph.d.-stipendiater for å komme opp på MN-nivå. Da oppnår man mye.

På den ene siden tilfredsstiller man en del av forskningsbehovet på mange flere fagområder enn i dag. På den andre vil det bli grunnlag for å sikre bred rekruttering, og ikke minst ta internasjonale søkere på alvor, med den berikelsen det vil være for fakultet og universitet.

Uansett bør en gjøre noe med dagens situasjon. Det er vanskelig å forstå hvorfor antallet ph.d.-stipendiater skal være så ulikt fordelt mellom fakuletene.


 

Emneord: Doktorgrader, Internasjonalisering Av professor Janne Bondi Johannessen
Publisert 17. des. 2009 16:59 - Sist endret 2. sep. 2014 14:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere