Lemen-fluktuasjoner og fuktig snø

Roald Bengtson kommenterte 27.11.08 et intervju med en av oss i forrige utgave av Uniforum og en kronikk av oss i Aftenposten (10.11.08), begge knyttet til en artikkel vi nylig har publisert i tidsskriftet Nature (2008, 456, 93-97). Det eneste han, ifølge seg selv, ikke hadde lest, er selve Nature-artikkelen. Det er synd, for selv om det alltid er hyggelig å få kommentarer på vårt faglige arbeid, er det enda bedre når den som kommenterer faktisk har lest det vedkommende snakker om.  

Roald Bengtson kommenterte 27.11.08 et intervju med en av oss i forrige utgave av Uniforum og en kronikk av oss i Aftenposten (10.11.08), begge knyttet til en artikkel vi nylig har publisert i tidsskriftet Nature (2008, 456, 93-97). Det eneste han, ifølge seg selv, ikke hadde lest, er selve Nature-artikkelen. Det er synd, for selv om det alltid er hyggelig å få kommentarer på vårt faglige arbeid, er det enda bedre når den som kommenterer faktisk har lest det vedkommende snakker om. Bengtson har helt rett i mye av sin kritikk: Det har forekommet lokale lemenår i Sør-Norge også etter 1994, det har vært yngling av fjellrev i Finnmark etter 1994, og det var fuktige vintre før 1994. Dette er imidlertid av liten relevans for Nature-artikkelen det hele bygger på.

I Nature-artikkelen bruker vi fangstdata fra forskningsstasjonen på Finse. Tar vi for oss kun årene før 1994, så ser vi at jo hardere, fuktigere og mer isete det er om vinteren og på vårparten, jo lavere blir smågnagerbestanden (både lemen og andre gnagere) om våren. Når vi legger til en effekt av bestandsstørrelsen (som bl.a. har mye å si for rovdyra), så kan vi forutsi den totale smågnagerbestanden året etter forbausende bra. Disse effektene er tydelige og konsistente gjennom hele perioden. Så når vi tilpasser en statistisk modell til årene før 1994, og deretter mater inn klimadataene fra etter 1994, sier modellen at det ikke skulle bli noen smågnagertopper på Finse i perioden 1995-2007. Det var det ikke heller. Vi kan ikke si at smågnagernes interaksjon med rovdyr er det som driver syklusen, bare at det ser mistenkelig slik ut i våre data. Det vi derimot kan si, er at hva det nå enn er som gjør det, så holder det opp å virke når dårlige snøforhold gjør at færre smågnagere kommer levende gjennom vinteren. Derfor ser vi da også dynamikken hos smågnagerne på Finse gjenspeilt ikke bare hos lokale trekkfugler, som utsettes for de samme rovdyra, men også i rypebestanden over hele Sør-Norge, som en effekt av at vinterværet da også samvarierer over hele området. Men andre prosesser og tilfeldigheter påvirker også smågnagerbestanden, og der vinteroverlevelsen er bra og rovdyra få, venter vi at smågnagertopper skal forekomme nå som før. Det gjør de også, men mer tilfeldig og lokalt, ikke over store områder og regelmessig.

Når det gjelder de andre hypotesene Bengtson nevner, er de strengt tatt ikke en del av Nature-artikkelen, men vi vil tro at synkronisert fruktsetting, "masting", som uten tvil er viktig for smågnagere, ikke er så relevant på Finse ettersom dette er et fenomen man i hovedsak finner hos trær som eik og gran i Norge, og ingen av delene utgjør noen viktig matkilde over tregrensa. Det er også mulig at UVB-stråler stresser smågnagere, men det er litt vanskelig å tro at denne effekten er størst i mørketida når dyr og planter på Finse er dekket av noen meter snø, og det er bestandsutviklingen fra høst til neste vår som vi ser er viktigst for dynamikken. Vi kjenner heller ikke til noen fluktuasjoner i UVB-stråling som forklarer noen interessant del av smågnagerdynamikken i Skandinavia. Det er også sant som Bengtson sier, at fjellreven har hatt det vanskelig lenge i Sør-Norge. Men dette har i hovedsak med ting som jakt og habitatfragmentering å gjøre, faktorer som virker i tillegg til, ikke i stedet for, variasjon i tilgangen på smågnagerbytte.

At rovdyr som snøugle og fjellrev opplever en bestandsoppgang etter lemenår har Bengtson også heldigvis rett i, ettersom dette er et av argumentene vi bruker til støtte for vår modell i artikkelen. Så vel Bengtson som Uniforum kunne nok med fordel tenkt gjennom dette med kildekritikk før Bengtsons innlegg ble skrevet og publisert. Men vi setter alltid pris på muligheten til å diskutere våre resultater og å nå ut med dette til et bredt publikum.

Av Nils Chr. Stenseth og Kyrre L. Kausrud, Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Biologisk institutt
Publisert 8. des. 2008 12:12 - Sist endret 2. sep. 2014 14:00
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere