Leserbrev

Vi i rektoratet vurderer det slik at en ordning med studentombud vil styrke den helhetlige, psykososiale oppfølgingen av studentene, skriver rektor Ole Petter Ottersen, prorektor Inga Bostad og viserektor Ragnhild Hennum.

I Strategi 2020 skriver vi at vi skal ta et tydeligere ansvar for å møte de utfordringene verdenssamfunnet står overfor. Når det gjelder klima- og energiutfordringene, har vi allerede mye forskning som har forbindelseslinjer til disse.

For å gjøre det klart med en gang: både jeg og andre tillitsvalgte ved PSI (Psykologisk institutt) er enige i at det er ønskelig med en jevnere kjønnsbalanse på profesjonsprogrammet.

Uniforum har satset stort og gitt et mangefasettert bilde av det pågående samarbeidsprosjektet mellom Azerbaijan University of Languages (AUL) og UiO. Det er en stor satsing – prosjektet er i gang på sjette året, visstnok UDs dyreste prosjekt i Aserbajdsjan. Nå er det på tide å se nærmere på våre erfaringer og bruke dem i en nødvendig debatt om veien videre for utdanningssamarbeid innen Eurasia.

I vårt jubileumsår 2011 var studiekvalitet UiO sin hovedprioritet. Flere ressurser enn før legges inn for å sikre studentene en god studiestart, god veiledning og god oppfølging.

Den første november sluttet Doris Jorde som viserektor og gikk over i stillingen som leder for Naturfagsenteret. Doris har vært en flott ressurs i rektoratet og vi kommer til å savne henne.

Saken er at ledere ofte vet lite om hva kommunikasjonsmedarbeidere kan brukes til. Dette skyldes at kommunikasjonsfolk er nykommere ved UiO og på arbeidsmarkedet generelt.

Kjente slagord i Oceania var ”frihet er slaveri”, ”krig er fred” og ”uvitenhet er styrke”. UiO bidrar nå til denne listen med følgende: ”invitasjon er ordre”.

Jeg undrer meg om den administrative ledelsen ved Norges største kunnskapsinstitusjon kjenner til dette tungrodde systemet som for mange arbeidssøkere vil være deres første møte med Universitetet i Oslo? 

Makt og kommunikasjon er to sider av samme sak. En leder som bare søker makt, vil ikke åpne opp for kommunikasjon.

Derfor, Siv Nordrum og Tonje Egedius: vil vi si dette om oss selv: Noen av oss vil formidle uansett hva som skjer. Noen av oss har ikke noe å si. Noen av oss liker ikke rampelys. Alle har ferie av og til. Den situasjonen som oppsto var ekstraordinær, også for oss, skriver medisinprofessor Johanne Sundby som en reaksjon på oppslaget om mediesky forskere i A-magasinet for en uke siden.

I februar 2009, før saken kom opp i universitetsstyret, tilbød universitetsdirektøren meg to årslønner for å gjøre ingenting dersom jeg gikk av frivillig. Betingelsen var at det hele skulle holdes hemmelig, det ville spare ledelsen for ubehagelig publisitet. Jeg avslo tilbudet.

Når myndigheten hever  Arnved Nedkvitnes utsagn på toppen av rettsakten, blir saken stilt på hodet. Retten har betraktet utsagnene som en ubetinget og uvilkårlig viljeshandling, løsrevet fra arbeidsforholdet

Forskning er i sitt vesen utadrettet og står dermed fjernt fra dem som er involvert i de lokale lønnsforhandlingene. Dette gapet blir særlig stort hvis man som forsker skulle være så uheldig å jobbe med internasjonale prosjekter.

På UiO blir vi oppmuntret til å ha hjemmekontor. Mens jeg blir oppgitt og rasende. Forbindelsen til UiO gjennom Desktop Remote Connection har utover våren blitt stadig mer døende og ubrukelig.

NTLs påstand er at medbestemmelse og medvirkning ikke har vært en del av IHR-prosessen. UiO har til nå drevet dette etter ”innspillmetoden”. 

Vi kan ikke kreve at de andre organisasjonene skal være kritiske til IHR-prosessen, men vi forventer respekt for det arbeidet vi har gjort med å skaffe oss informasjon og videreformidle denne.

Det er ingen ved UiO som har vært inne på tanken å bruke stoppeklokke på medarbeideres bruk av tid på ulike arbeidsoperasjoner. Den sjefen som står med stoppeklokken for å se hvor lang tid det tar å behandle en sak, luke et bed, kopiere en eksamensoppgave osv. har ingen plass i vår måte å jobbe med IHR – eller ledelse generelt ved UiO.

For oss ser det ut til at NTL mener at Lean er synonymt med stoppeklokken. Foreløpig har vi ikke sett noe som skulle tilsi at stoppeklokkestyring blir det sentrale ved UiO, og vi tror heller ikke en slik styringsfilosofi vil fungere.

Studentene ved Det juridiske fakultet har mulighet til å få to grader for ett og samme studieårs innsats. Velvillig, kan hende, men er det lovlig? Dekanus, og dermed fakultetet, mener ja. Jeg mener at svaret er nei.

Alle som opp gjennom åra har arrangert konferanser i tilknytning til UiO, vet hvor kronglete det er å kjempe om den begrensede plassen på sjølve universitetet, og ha deltakerne boende rundt i byen.

Hvorfor i all verden har man anskaffet et system som deler opp hvert reiseoppgjør i tre brev, og hvorfor sendes de hjem?

Det er 24 årsverk i Kommunikasjonsavdelingen, og antallet har sunket de siste årene. Seks av disse årsverkene tilhører universitetets sentralbord. Tilbake står 18 årsverk.

Ledelsen respekterer ikke bare Uniforums uavhengige stilling prinsipielt, men vi deltar også i meningsutvekslinger på lik linje med alle andre. Ved dette følger jeg opp hva jeg vektla i rektorvalgkampen: Betydningen av å ha en avis hvor universitetet kan debatteres og kritiseres.

Jeg ville sviktet mine plikter både mot studentene og UiO dersom jeg skulle brutt enhver kontakt med dem. Etter avskjeden fortsatte jeg da også å veilede flere av dem uoffisielt og uten betaling slik at de fikk sin eksamen på tross av de problemene som var skapt.