Sophus Bugge ønsker velkommen

Nå ønsker Sophus Bugge igjen velkommen til eget bygg, denne gangen fra en nisje inne i biblioteket.

Foto: UiO / Arthur Sand

25. januar er det offisiell gjenåpning av Sophus Bugges hus etter omfattende rehabilitering. Den opprinnelige bygningen er ivaretatt samtidig som den er oppgradert i henhold til dagens krav til læringssted. Bygningen utstråler en tidløs kvalitet. Det kan også stå som overskrift over mannen som har gitt navn til bygningen, Sophus Bugge (1833–1907), og til kunstneren bak bysten av ham, Gustav Vigeland (1869–1943).

Bysten er modellert i 1902. Bugge nærmet seg da 70 år. Vigeland har ikke retusjert bort alderen, heller ikke idealisert den. Med stor grad av realisme gjengis slapp hud, poser under øynene og dype rynker. Samtidig har Vigeland sett geniet Sophus Bugge. Han gjengis verdig og majestetisk. Oppmerksomheten vår styres mot pannen og håret, som har fått en overnaturlig dimensjon.

Portrettbysten er både en realistisk avbildning og en idealistisk fremstilling av mannen som var den mest betydelige språkforskeren i samtiden.

Gustav Vigeland laget ca. 100 portrettbyster, mange av disse i perioden 1901–1907. Modeller var tidens personligheter innen kunst og vitenskap. Sophus Bugge har en naturlig plass i dette persongalleriet. Bysten finnes i bronse i Nasjonalmuseet. Marmorutgaven kjøpte UiO i 1926. Opprinnelig sto den i Urbygningen. Men i 1962 ble den flyttet til det nye bygget på Blindern og plassert i trappen opp til lesesalen, på anmodning fra daværende rektor Johan Tidemand Ruud.

Nå ønsker Sophus Bugge igjen velkommen til eget bygg, denne gangen fra en nisje inne i biblioteket.

 

Emneord: Kunst Av UiOs kunstsamling, Ulla Uberg
Publisert 23. jan. 2017 16:38 - Sist endra 16. feb. 2017 16:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere