Om å se et kunstverk på nytt

Sophus Bugges hus er nettopp gjenåpnet. Den omfattende rehabiliteringen medførte også flytting av kunst. Den store tekstilen «Triptyque noir» har fått ny plassering. Det gir mulighet til å se kunstverket på nytt.

Foto: © UiO / Arve Kjersheim

Det er 50 år siden Magdalena Abakanowicz (1930) hadde sin første separatutstilling i Norge. Høsten 1967 stilte hun ut på Kunstindustrimuseet i Oslo, der arkitekt Leif Olav Moen så verkene hennes. Takket være Moen ble «Triptyque noir» kjøpt inn til universitetet. Det var også han som bestemte opprinnelig plassering: Den hvite veggen på reposet i hovedtrappen.

Etter rehabiliteringen henger kunstverket nå på teglveggen i vestibylen. Det får fram nye visuelle kvaliteter i tekstilen. Her er det ikke snakk om tradisjonell billedvev. Med materialene sisal, hestehår og kobbertråd har kunstneren skapt et tekstilt relieff. Åpninger, revner og naken renning lager dramatikk i uttrykket. Det er påtrengende, rått og sensuelt vakkert.

Abakanowicz’ liv er dramatisk og fascinerende. Polens nyere historie med gammelt aristokrati, nazisme og kommunisme er omdreiningspunkt. Hun regnes for en av de virkelig store kunstnerne i sin tid med et unikt, personlig uttrykk. De tekstile relieffene på 1960- og 70-tallet utviklet seg etter hvert til tredimensjonale skulpturer med voldsom uttrykkskraft. Hennes egne ord forklarer mye av dette: «I do not like rules and regulations. They are enemies of imagination.»

Emneord: Kunst, HF Av Ulla Uberg, UiOs kunstsamling
Publisert 16. feb. 2017 16:12 - Sist endra 16. feb. 2017 16:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere