Malt energi

Hvordan kan et menneske oversettes til en malt flate? I portretter forsøker kunstnere å få dette til. Det gjør portrettgenren interessant.

I en notis i Aftenposten 27. mars 1973 ble en portrettavduking annonsert. Universitetet fikk da overrakt portrettet av professor i klassisk filologi Henning Mørland (1903–1989). Det skjedde i forbindelse med at professoren fylte 70 år. Karl Erik Harr (1940) hadde malt portrettet.

Notisen sier noe om Mørlands posisjon, og kunstneren, han er fremdeles aktuell. Karl Erik Harr er først og fremst kjent som Nord-Norge-maleren. Han har en stor og mangfoldig produksjon av tekster, malerier, illustrasjoner og tegninger.

Tegningen ligger også i bunnen for dette portrettet. Den energiske, urolige streken definerer hodet og hendene. Måten Mørland holder pennen, er en karakteriserende detalj. Håret er bustete, og Mørlands livlige øyne har direkte forbindelse med hånden som skriver. Denne energien smitter over på hele portrettet og måten det er malt på. Ingen flater faller helt til ro, og selve skikkelsen er fremoverlent som for å understreke professorens arbeidskraft.

Mørlands liv var undervisning og forskning. Hans oversettelser har gjort antikkens litteratur tilgjengelig, og mange har brukt timer på hans Latinsk leseverk for gymnaset. En tydelig signatur på latin, Fecit (han har gjort det), er som en ekstra gest fra kunstner til modell i dette energiske portrettet. 

Publisert i Uniforum nummer 04 - 2016

Av Ulla Udberg, UiOs kunstsamling
Publisert 26. apr. 2016 15:49 - Sist endra 26. apr. 2016 15:49
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere